Søndag på Universitetet

Overskriften oppsummerer vel min dag i store trekk.

Det er utrolig stusselig å tilbringe søndagen på lesesalen. Fyllesyk er jeg også, men i forhold til Tonje er jeg vel den friskeste personen i verden akkurat nå :)

I går hadde Henrik innflyttingsfest i den nye smauet, veldig bra. Artig å møte igjen geo-folk som har begynt å jobbe. Flesteparten har startet sitt nye liv i Stavanger så det går lang tid mellom hver gang. Kvelden var bra, vi ble fulle.

Nå skal jeg fortsette på sekvensstratigrafien min. Ikke så verst artig egentlig, men begynner å bli litt lei.

Sånn er livet, snart er det helg igjen.

Man kan vel si...

...at det har dabbet litt av med denne bloggingen. Det har blitt så mye annet artig å finne på! Litt synd er det likevel da. Nå skal det sies at det er særdeles få som i det hele tatt har registrert at skrivingen har stanset. Det kan vel korreleres direkte til antall lesere av dette tullet..

Men det kan jeg da ikke bry meg så mye om. Jeg er da ingen journalist heller.

Det er travle dager i en travel høst. Startet med mye reising, nå er det lange dager på skolen. Ikke bare lange dager fordi jeg føler for det, men faktisk lange dager fordi jeg må. Et sikkert tegn på at det faktisk er sant, er at denne bloggen IKKE flommer over av "nå sitter jeg her og later som om jeg jobber"-innlegg. Og det gjør den jo ikke.

Universitetet har bestemt at på masternivå skal man kjøre en del fag som såkalte "intensivkurs". Det betyr ALT pensum gjennomgås på 14 dager, 09-16 hver dag. Da har man ikke tid til så mye annet. Hadde alle fag vært intensivkurs, hadde alt vært greit. Men når noen er det, og andre ikke - da får man et tidsrelatert problem.

Akkurat nå er vi i gang med vår fjerde av totalt fem sånne 09-16 uker. Festlig. Forrige uke var vi på Sandsli hos Hydro hver dag, det var en kjærkommen forandring. Spesielt med tanke på kvaliteten på lunchen :)

I helgen, eller var det kanskje forrige helg ja, var jeg på Rjukan. Rjukan er et lite sted i bunnen av en dal. Jeg tror de fleste har hørt uttrykket "der solen ikke skinner". Der er det :)

Neida, det var en fin liten bygd! Butikk og alt. Besøkte familien til Tonje, og jeg føler jeg gjorde en formidabel innsats. Det skal sies at det gjorde forsåvidt de også, veldig hyggelige mennesker. Gleder meg til å møte de igjen. Jeg falt litt for hytten på fjellet, det må jeg innrømme :)

Ellers så gleder jeg meg stort til å reise til Tenerife om noen uker. For en gangs skyld er det ikke den lokale geologien som er målet. Jeg tror det er solen, eller så var det hotellet. Uansett så er det ferie med Tonje. Det blir veldig bra.

Kommer muligens til å kikke LITT på den lokale steinen, men ikke så mye.

Nå er det på tide å gå på Garage. Der skal noen venner av meg spille i kveld. Stor kveld for de, så vi møter opp mannssterke for å backe de littegranne. Eller, hvis de driter seg ut, bue de av scenen så det høres over hele Vestlandet.

Neida :)

Garry Girth Dirt Band er det nok fremtid i. Om ikke annet, så vil de alltid være en god unnskyldning for å drikke øl.

Hva er det som skjer nå da...?

Nå er det travel uke! Skole fra 0900 til 1600, jobb fra 1530 til 22.30. Akkurat som i gode gamle dager dette :) Men det er bare midlertidig. I helgen skal jeg til Newcastle på styremøte med SPE. Det blir nok artig, og vi skal nok få konsumert en god del øl planlagt høsten og våren i detalj.

Nå har jeg selvsagt vært på jobb, og burde legge meg. Jeg tror jeg sa til en viss kjæreste at jeg skulle legge meg for en time siden eller noe. Men så måtte jeg bare sjekke mail, og så måtte jeg surfe litt på nettet, og så måtte jeg jo prøve å finne noen papirer som er borte ryddet bort.

Og så leser jeg dette...

Alle gutter på trinn 1 til 7 på Dvergsnes skole må sitte på do og tisse.

3 spørsmål må umiddelbart stilles:

1) Hva er dette for noe??
2) Hva er det som skjer med verden?
3) Er det noen av foreldrene som går med på dette?

Å få sin sønn til å sitte å pisse er ikke bare i grenseland - det er noe man gjør hvis man vil ødelegge den stakkars gutten. Så lenge man kan kalle han en gutt. Hvor er barnevernet...?

Det stod selvsagt i Fedrelandsvennen: http://www.fvn.no/nyheter/kristiansand/article401772.ece

Så leser jeg dette:

Pubene ønsker ståforbud velkommen!

Det var jo bare morsomt. Samme avis selvsagt... Har det rablet for alle på sørlandet eller?

Stadig flere dør under seksuell aktivitet. Gutter og unge menn er mest utsatt, ifølge politiet.

Ser ikke bra ut for det mannlige kjønn må jeg si.

Det er helt klart at alt bygger på misunnelse fra det svake kjønn. Stakkars jenter... Ikke kan dere stå og pisse, ikke kan dere kjøre bil, ikke får dere skjegg. Og hvis dere får det, så blir det jammen meg feil det også. Dere begynner å grine når dere blir glade, og dere blir like forvirret hver gang det ikke kommer et bryllup i slutten av pornofilmen.

Nå har dere forsøkt å påvirke oppegående menn og gutter i alle år, men det gikk kanskje ikke så bra? Så nå skal dere feminisere smågutter allerede når de såvidt har lært å gå?

Dere burde være flaue. Finnes det ikke heller et gulv dere ikke har vasket? Alle er rene? Kanskje dere burde vaske det en gang til? Det holder ikke med en gang i uken, vet dere.

Dere burde være fornøyde med å ha 8. mars. Kvinnedagen er dagen dere får gå i tog og markere dere litt. Bare husk at alle de andre dagene er "mannedager".

Når er det middag?

Hjemme igjen

Godt å være hjemme igjen etter 3 ukers reising!

Har vært på Svalbard i 2 uker, som jeg muligens skrev ja... Veldig bra tur. Sett isbjørn og masse bra geologi. Kjøpte så mye snus (til 12 kroner boksen) at flyet hadde problemer med å lette.

Etter Svalbard reiste jeg omtrent direkte til Gargano i sør-Italia for å se på mer stein. Skulle egentlig vært i Spania nå (for å se på, riktig, stein), men det kolliderte med nevnte Italia-tur så det får bli neste år. Nå var det mest bare en snartur på en uke for å få litt oversikt, og samle litt prøver. Til våren må vi ned igjen for å gjøre skikkelig arbeid. Da blir det et litt lengre opphold.

Men så lenge alt er gratis og bra, så går vel det helt greit.

Utrolig fint i sør-Italia, anbefaler alle å reise dit en gang. Vi holder til i en liten fjellby, Monte Sant Angelo, på et nesten litt for bra hotell. Flotte middager var et stikkord...

Nå må jeg på skolen for å finne ut hva jeg har gått glipp av de siste 3 ukene..

Blogging på havet

Er på Svalbard på kurset Svalex i regi av Statoil og universitet. Sammen med rundt 80 andre studenter fra Universitetene i Bergen, Oslo, Stavanger, Tronheim og Tromsø - samt noen fra Moskva og andre lumske steder - skal jeg være på Svalbard i 14 dager.

Har vært i Longyearbyen i 4 dager, er ute i havet vest for Svalbard på forskningsskipet F/F Håkon Mosby sammen med 9 andre studenter. Resten er på M/S Nordstjernen, der vi også skal overflyttes til om 2 dager.

Svalbard er et fint sted (snusen koster 12 kroner boksen). Mye fin natur, med mye fin stein og lite (ingen) irriterende botanikk som hindrer fritt innsyn til geologien. Tenk hvis resten av verden hadde vært slik også!

Håkon Mosby er en relativt liten båt, og selv om det er "stille" på sjøen gynger det ganske kraftig til tider. Det har medført at en del av oss ikke føler oss så bra - og enkelte har hengt over ripen og matet krabber store deler av tiden. Sånn kan det gå... Formen min er ikke så fryktelig ille, men jeg passer på å ikke være for stor i kjeften - plutselig ligger jeg der jeg også :)

Satser på at det ikke skjer.

Ellers håper vi å se isbjørn og hval, sjansene skal visst være rimelig gode. Det er ekstra mye bjørn på Svalbard i år, og en hval har strandet i en fjord - mye mat for bjørnen. Vi fortalte det til kapteinen her i går - og planer for en tur innom ble umiddelbart vedtatt.

Så det blir bra.

Nå er det lunch - håper den holder seg der den skal være :)

Jeg VAR i støtet

...men så ble det så mye annet å finne på. Liten tid til å skrive noe blogg i det siste.

Men det har i alle fall blitt august og vel så det. Snart starter skolen igjen.

I sommer har det skjedd mye, har satt ny pers med godt over 230 timer på jobb i juli. Mesteparten natt, og det sier litt hvordan min juli 2006 har vært. Ellers har jeg vunnet en fjernstyrt ape som var veldig artig den første dagen, vært en liten tur på fjellet og så må det snart være riktig å si at jeg og Tonje har blitt kjærester.

Veldig fornøyd med den siste der, Tonje må oppleves og kan vel neppe beskrives - men hvis jeg sier verdens peneste og tøffeste jente så er jeg i nærheten tror jeg :) Litt sånn "sveve rundt"-følelse av og til. Så nå for tiden er livet bra! Det var bra før også trodde jeg, men nå har jeg vel forstått at jeg hadde mye å gå på.

Ellers blir det mye reising fremover, gleder meg til det. Skulle helst pakket med meg Tonje også da, men det går nok dårlig. Først til Svalbard, så en kjapp tur hjem, så til Pyrineene i Spania. Videre forhåpentligvis til Italia, men kanskje til Utah eller Portugal. Kanskje til og med en ny tur til Svalbard. Alt avhenger litt av hvilken masteroppgave jeg ender opp med, noe som plutselig har blitt litt ekstra spennende på grunn av universitetets mange skjulte og uskrevne regler.

Men sånn er livet, alt ordner seg til slutt :)

Nå skal jeg vinne noen cents i poker før jeg gjør noe fornuftig. Lager middag eller noe.

Til Malta med Kebab Airlines!

Så har vi vært på Malta!

Veldig bra tur. Ida sier jeg syter så mye i bloggen min, og det har jeg da vitterlig tenkt å gjøre denne gangen også. Ellers ville det vel neppe vært noe poeng i å ha en blogg?

Men først litt om Malta.

Malta er en liten (ja, den er faktisk liten) øy i Middelhavet nedenfor Italia et sted. Ikke så langt fra Italia, for vi vurderte å ta båt til Italia på dagstur en av dagene. Det ble selvsagt ingenting av. På Malta bor det 400 000 innbyggere eller noe sånt, og det gjør det til et av Europas tettest befolkede land. Det merket vi forsåvidt ingenting til, for det virket egentlig ganske spredt bebodd. Det tyder vel på at det bor noe inne i helvete masse folk i hovedstaden Valetta. Vi var innom, og tok den obligatoriske runden rundt i byen.

Vi har lært oss 4 steder på Malta;

Valetta er hovedstaden. Her bor det visstnok utrolig mange folk. Byen er fin nok den, med masse butikker av ulik standard. Her ligger moderne kjøpesentre vegg-i-vegg med syden-butikkene som selger piratkopiert (eller enda verre, hjemmeprodusert) porno på DVD.

Flyplassen er en helt vanlig flyplass. Ingenting å si om den egentlig, men den var en av de 4 stedene vi lærte oss. Som i mange andre land - her jobber de som på ingen måte er i stand til å utføre noen andre former for betalt arbeid.

St. Julian er hovedturistmagneten på Malta. Her er Ibiza-faktoren skyhøy, og det kryr av svensker. God stemning, men litt lav gjennomsnittsalder. Mye 16-17 åringer på sin første tur til syden. Det viste seg at rundt midnatt gikk de små og la seg, og folk på vår alder begynte å prege gatebildet. Igjen mye svensker, og en god del lokale. Utestedene ligger så tett at det er fullt mulig å være innom et tjuetalls steder uten å gå mer enn like mange meter. Omtrent. Utesteder i alle kategorier, fra pub'er til gode nattklubber og ikke minst elendige nattklubber.

St. Pauls Bay er det siste stedet vi ble kjent med. Årsaken: Her bodde vi. Litt i bakevja egentlig, men et helt okei sted. Her var det stort sett rolig og fredelig, rikelig med solsenger og badesteder, spisesteder i alle varianter og utrolig mange engelskmenn.

Engelskmennene har gjort seg fortjent til et eget avsnitt i historien om Malta. For det var mange av dem, og de var svært synlige i bybildet. På godt og vondt.

Bakgrunnshistorien er komplisert, men her er et sammendrag:

For mange år siden, i middelalderen, var det in i Europa å være ridder. Man reiste på korstog og hugget hodet av vantro muslimer. Forsåvidt ikke en dårlig skikk det, om jeg skal være helt ærlig, men det dabbet i alle fall av etter hvert. Etter at ridderene hadde spilt sin rolle i historien, er det mange som lurer på hvor de egentlig ble av. Ble de sivile? Endte de opp som bønder og taxi-sjåfører i fremmede land? Eller lever de fortsatt et sted?

Kortversjonen av svaret er ganske enkelt: De reiste til Malta.

I riddertiden var det nemlig tre store ridderordener; Tempelridderne, Den Tyske Ordenen og Johanitterordenen. Johanitterordenen oppstod i Jerusalem en eller annen gang, og etter å ha blitt jaget ut av Palestina, slo de seg ned på Rhodos.

Med andre ord, de ble de første pakketuristene.

Dette ble ikke tatt vel i mot blant de lokale heltene (slik vi ofte ser i dag også, når dagens norske riddere tar turen til syden), og de ble til slutt kjeppjaget fra solsengene av den omanske sultanen Suleiman i 1522. Da var det krise i gjengen, og de endte opp med å loffe rundt i Europa noen år uten mål og mening.

Med andre ord, de ble de første interrailerne.

Dette ble heller ikke tatt godt i mot, og på ordre fra Paven selv og Spanskekongen, slo Johanitterordenen seg ned på Malta i 1530. Den skulle de få leie av spanskekongen, mot at de leverte en malteserfalk hvert år på allehelgensaften, som betaling. "Grei deal dette", tenkte ridderene, og levde livet på Malta. Det er uvisst om alkoholen var like billig på den tid, og om de allerede da leide ut vannskutere og svindlet folk med piratkopierte DVD'er, men det var definitivt færre svenske 16-åringer i gatene.

Ridderene var fortsatt riddere, og siden de var riddere og mestere i å slåss og krige, følte de seg rimelig trygge på øya si. Ingen kunne vel true dem uten å være sendt av djevelen selv. Denne sannheten gjentok de til seg selv i over 250 år. Problemet er bare at det skjer mye på 250 hva gjelder utvikling på slagsmålsfronten. Men på Malta var ridderne fortsatt de flinkeste til å krige i hele verden. I sine egne hoder i alle fall. De har uansett bare seg selv å slåss mot, og det er derfor ingen behov for utvikling.

Så, i 1798, kom Napoleon og en hel haug med franskmenn. De ville slåss. 250 år med øldrikking og ingen trening hadde utvilsomt satt sine spor, men ridderne på Malta var ved godt mot likevel.

"Ikke noe problem!", sa de ridderne, "vi banker de lett! Bring it on!".

Men mens ridderne fortsatt fomlet med rustninger og funderte på hvilken vei det var sverdet skulle holdes nå igjen, ble samtlige kastet på havet av franskmennene.

"Problem", sa ridderne da, og ringte til England for å få hjelp. England tok telefonen, og samtalen gikk omtrent slik:

"Ring ring"

- Yes?
- Eh, hei. Har jeg kommet til England?
- I'm afraid you have.
- Jålly gudd. Ridderne på Malta her du! Eh, franskmennene kom, og de er stygge med oss. Og de lukter ganske vondt. Kan dere komme hit og hjelpe oss?
- Well... Vi er litt opptatt akkurat nå, og..
- Eh.. (hviske hviske) okei, men de sier at engelskmenn er en gjeng med tedrikkende pysegutter som ikke klarer å navigere en 14 fots Askeladd med 5 hesters påhengs over Themsen i klarvær en gang!
- Say, what?
- Jepp! Og (hviske hviske hviske) ...og ikke nok med det! De sier at alle engelskmenn bare er en stor spøk fra naturens side, og at båtene dere kjører rundt i er noen skrøpelige boller... (hviske) eh, joller!
- Really... Well, vi er fortsatt litt opptatt med andre ting, så...
- Og så sier de at det er idiotisk å ha varmt og kaldt vann i hver sin kran på hver sin side av vasken.

Det er mye engelskmenn tåler, men påpekninger angående vanntilførselsløsninger blir ikke godt mottatt i England. Og lunten var allerede kort når det gjaldt franskmenn.

Like etterpå durte Lord Nelson og en haug med bleikfeite engelskmenn i land på Malta. Franskmennene ble jaget bort, ridderne svømte i land igjen, og var takknemlige for hjelpen. Malta ble erklært en engelsk koloni, og det var god knall syntes ridderne. God knall syntes engelskmennene også, og slo seg ned på Malta for godt. På grunn av en genetisk feil er de like bleike den dag i dag.

Nå var det kanskje ikke helt sånn det skjedde, men i grove trekk er det forklaringen på at alt er litt engelsk-inspirert på Malta den dag i dag. Selv om de lokale pengene heter "Lira", omtales de konsekvent som "Pounds og Pence". Det serveres bare "Full english breakfeast", og kjøper du øl må du si at du skal ha en "Pint".

Ellers får du et melkeglass med lokalt skvip.

De kjører på venstre side av veien (trafikken er et eget kapittel...) og samtlige snakker vekselvis engelsk og maltesisk (som er et arabisk språk) både til hverandre og til turister. Dette er et miniatyr-wannabe-england, og engelskmennene liker det. Sannsynligvis fordi de kan oppføre seg nøyaktig slik de gjør hjemme, inkludert å kjøre på feil side av veien.

Så det er masse engelskmenn. Det var det som var poenget.

Kunne skrevet mye her om trafikken (de er klin gal), om hotellets utallige fantastiske påfunn, taxiene som kjører som om de har stjelt både bil og hus, den fanatiske fotballinteressen til samtlige som bor der nede...

Jeg avslutter heller med klagingen som jeg lovet innledningsvis. Hjemreisen, selvsagt.

Planen var som følger: Air Malta (omdøpt av oss til Kebab Airlines) til Gardermoen med planlagt landing kl 21.55. SAS til Flesland, med planlagt avgang kl 23.30. En og en halv time er plenty tid til å både hente bagasje, drikke øl, kjøpe snus, krangle med tollere og gå seg vill på vei til dass 3-4 ganger.

Alt er såre vel, helt til vi kommer til flyplassen. Flyet er 40 minutter forsinket. Da har vi et problem, men vi har fortsatt 50 minutter på Gardermoen, og for å sitere de lokale: "No problem, my friend!"

Vi sier i innsjekkingen at vi har litt dårlig tid til "connecting flight". De to damene begynner å bable maltesisk/engelsk, og vi forstår det har noe med bagasjen vår å gjøre. Litt nysgjerrige etter hvert, blir vi fortalt at de har klekket ut en genial plan. De sjekker bagasjen vår inn hele veien til Bergen. Lurt. Så sparer vi tid. Fint.

Opprinnelig avgang var 18.05 - ny planlagt avgang er 18.45. Vi kjøper sprit på tax-free og slår oss til ro i avgangshallen. Klokken nærmer seg 18.15 og vi gjør oss klar til ombordstigning. Klokken nærmer seg 18.25 og vi er fortsatt klar til ombordstigning. Klokken blir 18.30 og ingenting har skjedd.

Nå blir vi litt småengstelige, for det er 10 minutter til flyet skal gå, og vi har ikke muligheter til å vente lenger. Kl 18.35 går jeg bort til de tre malterne som sitter i gate'n og spør når flyet kommer til å gå - for skjermene viser ingen endring.

Svaret jeg får er ganske utrolig, "there is no delay, my friend, the flight is on schedule!".

Når jeg påpeker at det faktisk er nesten 40 minutter flyet burde gått hvis det var "on schedule", svarer de slik de alltid gjør: "Yes yes! No problem, my friend!".

Så jeg kjører barnehagemetoden, og forklarer de at "det finnes et land, langt mot nord. Norge. Dit skal jeg kjøre med flyet som firmaet ditt eier. Flyet må gå NÅ, ellers rekker jeg ikke det ANDRE flyet som et ANNET firma eier. For de kjører nemlig når de SIER at de skal kjøre".

Da skjer det ting, han ene, tydeligvis hjernen i forsamlingen, begynner å trykke på en datamaskin. De to andre får plutselig behov for å virke litt opptatt de også, så den ene begynner å plukke på telefonen mens den andre ikke helt hva han skal gjøre og velger å heise stolen sin opp og ned.

- What flight is that, Sir?, sier Hjernen mens han trykker på PC'en.
- SAS-fly sånn og sånn bla bla ukeblad, sier jeg.

Hjernen trykker på PC'en, de to andre følger spent med.

- Ah, no problem, my friend, you will have over an hour at Gardermoen before it departs. No problem. This flight will land at 9:55 PM.

- Over an hour my friend, eh, no problem!, gjentar sidemannen og ser umiddelbart på de to andre for å kontrollere at det han nettopp sa var riktig.

Det er tydelig at Hjernen ikke syntes dette var helt bra, og sender sidemannen et blikk som sier "Vær stille, hjernekapasiteten din er på nivå med denne stiftemaskinen. Ikke snakk, da skjønner han det."

- Well, sier jeg. It was supposed to land 9:55 PM. But it won't land at 9:55 PM, will it, because it was supposed to depart 50 minutes ago, and I am still here.

Jeg peker på meg selv og på flyplassen generelt for å få frem poenget.

Etter en liten pause med absorbering av det jeg nettopp har sagt, lyser Hjernen opp i et stort smil.

- Ahhh, no problem my friend, sier hjernen. Det ser ut som om alt har ordnet seg plutselig- There is no delay on the flight, fortsetter han.

Jeg må jo nesten spørre:
- So the plane will fly much faster than it originally was supposed to, then?
- Haha, no Sir, of course not, Sir!

Nå ler de godt. Har det rablet for han? Her er det best å bare kjøre enkel avhørsteknikk. Så jeg spør:

- What time is it now?
- It is 6:50 PM, Sir, sier alle 3 i kor.

Klokken har de peiling på. Den har de øvet på.

- Is the plane on schedule?
- Yes, sir, no problem, sir.
- What time does the schedule say?
- 6:05 PM, Sir!
- So, is the plane on schedule?
- Yes, Sir, there is no delay on the flight, Sir!
- Once again, what time is it now?
- 6:51 PM, Sir.
- Has the plane left already, then?
- Haha, no Sir, we haven't even startet boarding yet!

Her er det bare å gi opp... Fortalte ingenting om dette til Yngve før vi var i lufta, da hadde det bare blitt glattcelle...

Men så kom vi i lufta til slutt, vi lettet omtrent 19.20. Nå skal det holde hardt på Gardermoen, når vi har ca 10 minutter på oss mellom flyene. Men flyet flyr riktig vei, de finner Gardermoen og de klarer å lande uten problemer. Vi er imponert når vi legger på sprang sammen med noen andre bergensere i samme situasjon.

Vi løper, og løper. Og løper. Til slutt innser vi at vi er helt i enden av Gardermoen, og at det er LANGT til alt. Så vi løper. Og bråbremser. Vi har sett et skilt:

Overgang til innlandsruter: Bagasje må hentes på båndet, og bringes for hånd gjennom tollen.

Supert. Det har vi IKKE tid til når det er 7 minutter til neste fly går. Vi løper til en skranke som heter noe med "kundeservice bagasje vi gjør ingenting og får betalt for det", trekker kølapp, og finner ut at vi er nr 25 i køen. Det funker ikke, vi driter i kølappen, og plutselig er vi først i køen.
Damen forstår problemet, men henviser oss til en svenske som er opptatt i telefonen. Han mottar 2 blikk som får han til å legge på umiddelbart, og vi forklarer situasjonen. Greit. Han skal sørge for at bagasjen blir videresendt til Bergen. Fint.

Løping igjen, til den motsatte enden av Gardermoen. Vi har løpt gjennom hele driten på langs, og rakk flyet! :)

God stemning.

Det var mye styr med å få bagasjen til Bergen, men det gikk til slutt, så jeg tror jeg bare avslutter her. Blir en litt for lang postning dette...

Sammendraget blir:
Malta er et bra sted. Det er ugudelig varmt (over 40 på dagtid) om sommeren, og det er bebodd av 400 000 halv-tyrkere som gjør at kebab-faktoren er ganske høy til tider. Mange av de tar ikke 5 flate øre for å svindle deg helt ned til fingerneglene, trafikken er dødelig, osv osv. På den positive siden snakker alle engelsk, det selges øl overalt, det er varmt i vannet og det er fullt mulig å kombinere opplevelse, soling, bading, drikking og festing på en og samme holme i Middelhavet. Prisnivået er litt vekslende. Det er lett å gå seg vill i den lokale valutaen, og ting er ikke så billig som det virker. Taxi er rimelig dyrt hvis du ikke treffer en nybegynner som kan prutes ned. Buss er uforskammet billig. Mat er midt på treet prismessig, klær ligger omtrent på norsk nivå, elektronikk er mye dyrere enn i Norge (!), øl er billig i forhold til Norge (omtrent 20 kroner for en halvliter er vanlig).

Vi reiste med Gozo Reiser, som vi gjerne anbefaler videre.

Sol og sommer!

Det er sommer og sol i Bergen! Det tar faktisk helt av. Best å nyte det mens man kan!

Lørdag hadde jeg opprinnelig planer om å gjøre ingenting, bortsett fra å grille og drikke utepils. Men klokken 07.00 om morgenen (jeg hadde sovet 4 timer) ringte jobben og spolerte de planene. Så da ble det 12 timers jobbing i stedet.

Men det ble drikking likevel, hadde knapt kommet meg igjen etter torsdag (som er en helt egen historie...). Artig vorspiel hos Trine, bra kveld!

I dag er det søndag, og den startet ikke før rundt klokka 14 siden jeg av en eller annen grunn (...) aldri kom meg hjem igjen før nærmere 06.00 i dag tidlig. Litt dumt egentlig, for jeg gikk virkelig glipp av en del soltimer. Og de er det jo ikke mange av.

Nå er det natt og i morgen skal jeg rotfylle en tann. Jess...

Sånn!

Det er blå himmel i Bergen (!), vi skal om få timer på gratis båttur med Statsraad Lehmkul og drikke kald øl og spise sjømat, siste eksamen er unnagjort for noen timer siden, snart er det ferie - blir det bedre eller?

En viss liten oppgave KUNNE vært levert, men det er bagateller.

Nå skal det drikkes.

:)

Fotballfans blir kvinnfolk

Oh yes, det står i avisen.

Har ingenting imot fotball. Jeg har bare heller ingenting til overs for fotball. Jeg driter fullstendig i "hvordan det gikk med Brann". De gjør det visst bra for tiden - det har jeg fått med meg.

Spille fotball kan jeg godt være med på, helt okei. Sitte i sofaen og se på at ANDRE gjør det... Nei, der stopper det for meg. Det er en hjernedød sport, og jeg klarer ikke se underholdningsverdien i det hele tatt. Latterlig, blir vel det korrekte ordet.

Dette var kanskje litt stygt sagt mot all verdens fotballidioter. Er du en fotballidiot? Sannsynligheten for at du er idiot hvis du liker fotball er ganske høy nemlig. Jeg sier IKKE at alle fotballfans er idioter, men alle idioter her i verden er fotballfans. Sånn er det bare.

"It is important that men feel able to express their emotions in whatever way they find most comfortable"

Så har man en tendens til å tro at dette er mannfolksport. Dette er tøft. Fotballkamp ja, det er da mannfolk er mannfolk. Testosteronet bobler over osv. Den britiske forskeren Dr Andrew McCulloch fokuserer litt anderledes. For når "de" (laget man heier på, du vet, de som faktisk SPILLER fotball) vinner så jubles det.

Skjønner ikke hvorfor, det er jo 11 helt ukjente mennesker, ofte i et annet land, som har vunnet noe - ikke du som står her i Norge og jubler. Hva er det du jubler for? Griner du også nå..? Ta deg sammen, mann...

Men det jubles, klemmer utveksles, noen kan kanskje til og med sprette en tåre eller to.

And 76% of the 500 men who took part in the online survey said they would not be embarrassed to hug their friends while watching a game

I følge forskerne får menn som ser mye på fotball påfallende mange egenskaper som vi normalt ville funnet hos en kvinne.

Du tror du er macho når du står på Fotballpuben og brøler? Du er egentlig blitt et kvinnfolk. Tenk på den neste gang du står der og griner som en liten jente.

Fisketur med Norwegian

Jeg ryddet i gamle filer på PC'en min i dag! Det er sånt man gjerne gjør når man fortvilt forsøker å finne alternativer til eksamenslesing... Her fant jeg mye rart, blant annet et påbegynt klagebrev til Norwegian!

Jeg og Norwegian har en rufsete fortid og sannsynligvis en rufsete fremtid. Jeg må være den beste kunden de har - jeg har til nå kjøpt og betalt til sammen 5 reiser som jeg ikke har brukt. Burde få julekort av de... De 5 reisene har alle ulike historier, men her er historien bak det påbegynte klagebrevet!

Vel, så skulle vi på fisketur. Og ikke noe tull - vi skulle til Troms på fisketur. "Vi" i denne sammenhengen er da meg og min faste turkompis Yngve. Med Norwegian er det slik at det nytter ikke å bestille tur fra Bergen til Tromsø. Man må først reise Bergen - Oslo, og så reise Oslo - Tromsø. Det innebærer at man må sjekke inn igjen i Oslo etter at man har flydd fra Bergen.

Helt greit for oss. Flyet fra Bergen landet 16.55, og flyet til Tromsø gikk 17.50. Altså bortimot en hel time på Gardermoen til rådighet. Plenty tid.

Kl 16.55
Flyet fra Bergen landet presis, vi gikk til bagasjebåndet og ventet på sekker og fiskestenger. Sekkene kom - både min sekk og Yngve sin sekk. Folk stirret på oss som om vi skulle vært på vei til overvintring på selveste Nordpolen. Ingenting er hensatt til tilfeldighetene når vi skal på tur. Er det tur så er det tur. Og en sekk skal være tung. Men, som sagt sekkene kom og vi var nesten fornøyde. Det eneste som manglet var 2 sett med fiskestenger. De kom nemlig ikke. Etter ca 15 minutter fant vi ut at det var lurt å spørre en eller annen.

Det viste seg at fiskestengene ikke hadde blitt plassert på båndet, men i stedet trillet inn i bagasjehallen på en egen liten vogn. Den lille vogna hadde så umiddelbart blitt inneparkert av 15 andre vogner med bagasje fra Malaga. Eller noe sånt.

Men vi fant fiskestengene og beveget oss oppover i etasjene på Kaosmoen for å sjekke inn til Tromsø. Klokken var nå 17.15, og vi hadde fortsatt plenty tid. Etter noen minutter i kø foran innsjekkingen var det endelig vår tur.

Kl 17.22
- Nei, beklager, sa en feminin mannsperson bak disken. - Dere må sjekke inn senest en halvtime før avgang. Det er 2 minutter siden.
- "Beklager"?, sa vi. Vi skal fly til Tromsø nå. Hva gjør vi?
- Ingen problem! Sa den feminine og service-innstilte Norwegians-mannen. - Dere går bare rett til Gate'en og dropper bagasjen der!

Supert! Rett til Gate'en. Droppe bagasjen direkte ned til bagasjefolka. Ingen innsjekking. Hvorfor gjør vi ikke dette hver gang?

Vi forstod fort hvorfor vi ikke gjør dette hver gang når vi forsøkte å gå gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen med til sammen 10 kniver, 6 fiskestenger og 1 stk eksemplar av Tom Clancy's "The lessons of Terror". En liten hær rødkledde vektere glodde på oss etter at sekkene gikk gjennom røntgenmaskinen.

- Vi fikk beskjed om å gå til Gate'en med bagasjen, sa vi til de etter hvert 8-10 vaktene i sikkerhetskontrollen. Vi gjentok beskjeden til de ytterligere 5 vaktene som kom løpende.

Etter litt om og men fikk vi klarhet i følgende regel: "Passasjerer som skal gjennom sikkerhetskontrollen med bagasje må eskorteres av personell fra flyselskapet". Javel. Hvorfor sa ikke den feminine mannen det til oss?

Kl 17.35
Tilbake i innsjekkingen og 1 stk feminin mann smiler bredt til oss når vi kommer. Vi smiler ikke tilbake lenger.

- Du blir med oss gjennom sikkerhetskontrollen. Og vi har dårlig tid, sa vi til femi-mannen.
- Ja, jeg kan bli med gjennom kontrollen, sa femi-mannen. - Men det er ikke vits i, forstår dere.

Nei, det forstod vi ikke.

- De... dingsene... sa han, mens han sleng-pekte på fiskestengene våre på en måte som bare en veldig homofil person kan gjøre det. - Det er spessssialbagasje, så de får dere ikke med dere inn dit uansett om jeg er med eller ikke.

Neivel, takk skal du faen meg ha.

- Du kunne kanskje NEVNT det... Rakk jeg akkurat å begynne, i en høflig men bestemt tone før Yngve gikk i luften ved siden av meg og fortalte den feminine mannen nøyaktig hva han der og da mente om kombinasjonen av feminine menn og dårlig service. Gjerne litt for høyt, gjerne slik at hele Kaosmoen fikk det med seg.

Nye blikk fra vaktene..

Kl 17.37
Vi innser nå at dette går dårlig. Flyet kommer til å lette om 13 minutter, og vi kommer ikke til å være ombord. I følge den feminine Norwegians-ansatte har vi stort sett bare et alternativ - booke om billettene våre.

Kl 17.38
Vi står i kø foran skranken til Norwegian. Vi er nesten fremst i køen. Damen i skranken er veldig serviceinnstilt, og bruker rundt 7 minutter på å ekspedere fyren før oss, og videre 7 nye minutter på å snakke i telefonen mens vi stod og stirret på henne. Vi lot oss ikke irritere nevneverdig - flyet vi skulle booke om til gikk ikke før om 4 timer likevel.

Kl 17.52
Damen i ombookingsskranken er ferdig i telefonen. Det var en morsom samtale, med en annen Norwegian-dame på tvers av gulvet. Vi forstod det når vi så at de gestikulerte til hverandre samtidig som de pratet.

- Nei, beklager, sa Norwegiansdamen i skranken. - Billetter kan ikke bookes om etter at flyet har lettet. Det er nå 2 minutter siden.

Vi sier ingenting. Dette topper alt. Trodde vi. Men så kommer det:

- Vil dere kjøpe to nye billetter til Tromsø?

Da klarte jeg heldigvis å hugge tak i kragen til Yngve før damen ble uføretrygdet på stedet og vaktene (som fortsatt kikket på oss) virkelig fikk jobbe for pengene sine. Fisketur i Troms er fortsatt bedre enn glattcelle - men Norwegian har fått nok penger av oss.

Vi gikk til SAS i nabo-skranken.

- Tromsø. Så fort som mulig. Fiks.
- Eh.. Det blir kanskje liiiiitt dyrt, sa den lettere nervøse SAS-ansatte bak plexiglasset mens han krympet litt.

Han hadde sett hendelsesforløpet hos Norwegian og syntes muligens ikke at et plexiglass var den fullkomne beskyttelsen han gjerne ville hatt akkurat der og da. Vi var vel fortsatt ikke så blide.

- Fint, sa vi. Spiller ingen rolle. Billetter.
- Det blir... eh.. 11 526 kroner, sa SAS-mannen.

Så vi dro kortet, sjekket inn og drakk oss fulle i avgangshallen.

Ikke fikk vi særlig med fisk heller.

...og hvorfor ikke klagebrevet ble sendt til Norwegian? Jo, fordi på Norwegians nettsider står det tydelig beskrevet (innimellom de 349 sidene med betingelser man må krysse av for at man har lest, pugget og forstått før man bestiller) at man må påregne minimum 1 time
mellomrom mellom uavhengige flights. Og vi hadde 55 minutter.

Vel, det er vel ikke akkurat en time, er det?

Sosialistisk Lekeparti

Jeg har ikke så mye til overs for SV, det er ingen hemmelighet. Jeg foretrekker stort sett de som ikke heiet på Sovjetunionen under den kalde krigen, og mitt verste mareritt har tittelen "Kristin Halvorsen med makt i Norge".

Nå kikket jeg på sv. no - SV sine nettsider. Jeg trykket av en eller annen grunn også på overskriften "SV's Palestinakampanje". SV støtter Palestinerne selvsagt, uansett hva de måtte finne på å gjøre og uansett hvor lite vi klarer å sette oss inn i konflikten der nede.

Nå skal ikke jeg si ett ord om verken palestinere, israelere, eller konflikten. Jeg har aldri vært der og jeg vet bare det avisene forteller meg - nemlig ingenting man egentlig kan stole på.

Men det jeg har lyst å skrive om er SV's fullstendig sjanseløse bruk av et bilde på sine nettsider. Her er bildet, jeg har kopiert det fra denne siden.

Sammen med ord og setninger som "undertrykking", "6 millioner palestinske flyktninger", "apartheidmur" er det ikke vanskelig å danne seg et førsteinntrykk når en ser dette bildet:

"En palestinsk mor prøver å beskytte sine 2 små barn mot en israelsk soldat som truer den ubevæpnede sivile kvinnen og hennes barn." Ikke sant?

Det er helt klart den meldingen SV ønsker å gi ved å bruke bildet. Men er det sånn...? Se nøye på bildet og legg merke til følgende ting:

• Soldaten sitter, kvinnen og barna står. Hvis soldaten oppførte seg truende på noen som helst måte mot kvinnen og barna, så ville han ikke sittet seg ned foran de. Han ville selvsagt stått oppreist. Hvis du skulle kommunisere med noen som stod oppreist, ville du satt deg ned på huk foran de?

• Se på munningen til soldatens gevær. Munningen er synlig FORAN kvinnens klær. Hvis soldaten siktet på kvinnen og/eller barna, ville det vært et mellomrom der når bildet ble tatt. Soldaten sikter altså en helt annen vei, nemlig på noe utenfor bildet bak kvinnen og barna.

• Soldatens sittestilling forteller at han på ingen måte har planer om å løsne noe skudd. Hadde han hatt den minste plan om å løsne et skudd ville han satt høyre kne i bakken. Alle soldater i hele verden vet at hvis du sitter sånn er det helt umulig å skyte. For det første vil det bli en balansekunst å holde geværet i skulderen - stødig skytestilling vil bli umulig å oppnå. Skulle han likevel klare å balansere nok til å løsne et skudd, uansett hvor ubehagelig og umulig stilling han "sitter" i - vil rekylen fra geværet føre til at han ramler bakover. Du kan jo selv prøve å sitte på huk. Hvem som helst kan få deg til å falle bakover bare ved å pirke i skulderen din med en finger eller to. Soldaten har sannsynligvis bare satt seg ned for å slappe av, eller for å virke mindre truende.

• Til slutt kan du jo se på forholdet i størrelse mellom soldaten og kvinnen. Det er da helt klart at soldaten er mye nærmere kamera enn kvinnen og barna - siden han virker større. Og våpenet peker til venstre for soldaten, altså bort fra kvinnen og barna.

Så hva er konklusjonen? Soldaten sikter ikke på kvinnen og barna, han har ikke tenkt å løsne noe skudd - og han prøver på ingen måte å opptre truende ovenfor de sivile. Det kan vel til og med ut i fra bildet faktisk være slik at soldaten beskytter den sivile kvinnen og barna?

Altså stikk motsatt av det inntrykket SV prøver å fremtvinge på besøkende på sine nettsider. Dette er helt sjanseløs bruk av bilder, og manipulering inntrykk. SV beskriver konflikten som så grusom mot palestinere at verden ikke har sett makan. Konflikten er også dekket av media døgnet rundt. Man skulle tro at SV da hadde vært i stand til å finne et bilde som faktisk VISTE situasjonen de ønsker å late som om dette bildet viser..?

Dette er elendig og manipulerende bruk av et bilde, og SV understreker nok en gang det inntrykket av de jeg sitter med - de er et lekeparti som ville kjørt Norge i grøfta på 14 dager hvis de fikk sjansen. Sånn. Nå har jeg sagt det.

Så var dagen kommet...

Det står merkelig nok ingenting på noen av nettavisene om flyvende griser i dag. Jeg har sjekket alle. Det er ingen tolkninger av Bibelen som skulle tilsi at helvete i dag har frosset igjen. Men så er det vel ikke gitt at det som står i Bibelen er så utrolig sant heller - så jeg ser ikke bort fra det. Jeg har heller ikke hørt noe om at Dovre har falt, men så er det vel sjeldent folk der for å kontrollere - det kommer kanskje i nyhetene i morgen.

- Skal vi ikke stripe det da, sa Therese Frisør
- Njaaei, sa jeg. Det sier jeg hver gang hun spør
- Kom igjeeeeeeeen, sa Therese
- Nja...
- Du blir SÅ fin med striper, sa Therese. Litt oppfriskning!
- Høy homofaktor...
- DET ER DET IKKE!!!
- Nei okei, sa jeg
- Da striper vi det, sa Therese
- Javel, sa jeg...

Så tredde hun en plastpose over hodet mitt, smeltet den med hårføneren, stakk masse huller i den og smurte hele hodet mitt inn med rømme. Eller noe. Det var nok ikke rømme, for Therese sa det var giftig og kunne ikke spises. Vet ikke helt hvorfor jeg i det hele tatt spurte.

Så nå er håret mitt stripet, og jeg må si jeg er litt lettet når jeg så resultatet. Ikke at jeg så noe forskjell (untatt på prisen da...) - men det viste seg heldigvis at det jeg trodde var striping, det var egentlig "bleiking".

Så jeg fikk heldigvis ikke Sotra-looken. Det var den jeg var engstelig for.

Hevnen er så søt :)

19 år gamle, og ikke-så-smarte, Amir fra England solgte sin gamle bærbare PC på Ebay for en stund siden. I annonsen stod det at PC'en var meget bra, og fungerte som den skulle. Men i virkeligheten var den ikke fullt så bra, og den fungerte faktisk ikke i det hele tatt.

Kjøperen var ikke så fornøyd med dette, selvsagt, men all klaging var nytteløs. Smarte Amir var smart nok til å ikke gi etter. En svindel er en svindel. Men, så var det én ting smarte Amir glemte. Og det var å slette innholdet på harddisken på den ødelagte PC'en.

På harddisken han nettopp hadde kjøpt, fant nemlig kjøperen en fin samling personlig informasjon, bilder av Amir, bilder Amir hadde lastet ned fra internett - bilder som smarte Amir hadde smug-tatt av fremmede folk på t-banen osv.

Det er det klart at dette skal ut på internett vel? Her er linken til smarte Amirs egen blogg på blogspot.com - det er bare det at han ikke skriver den selv :)

http://amirtofangsazan.blogspot.com/

Bra kveld/Dårlig dag

I dag er en dårlig dag. Det er fredag, jeg er fyllesyk og pollenallergiker. Dagen begynte litt før 10.00 i dag når kroppen ga grei beskjed om at jeg ikke kunne ligge i sengen lenger. Av en eller annen grunn ble jeg utrolig kvalm av å ligge i sengen. Jeg ble forsåvidt nøyaktig like kvalm av å ikke ligge i sengen, men jeg endte i alle fall opp med å sette meg i sofaen og prøve å unngå løpeturen til dassen. Fyllesyke er artig.

I går var derimot en bra dag! Lite søvn, lang dag på jobb - og så ut på byn. 2-3 rolige øl på Garage var planen. Status kl 04.00 i natt var uttallige øl på Garage, en del øl på Kameleon (vi siktet på Mood men bommet, og så solgte de øl der så.. alternative mennesker og alternativt sted.. litt for alternativt...) og til slutt et havari av historiske proporsjoner på Mood.

VISA-kortet mitt ligger der fremdeles, hvis de ikke har rammet det inn og hengt det på veggen enda. Ser ikke helt bort fra at det faktisk kan skje...

Alt er selvsagt Sigurd sin feil siden han visste at jeg var allerede for dritings til å si "nei takk" til Tequila. Bare ordet "tequila" får magen min til å vrenge seg i selvforsvar.

En uforbeholden unnskyldning til de 4 hyggelige jentene fra odontologi. Jeg håper jeg aldri aldri får en av dere som tannlege i fremtiden - både jeg, Sigurd og Odd-Are (som dukket opp på Garage og ble med) kan alle se for oss hvor mye smerte dere gjerne skulle påført oss. Unnskyld unnskyld unnskyld. Det begynte vel ganske greit med et uskyldig "hei", men jeg tror vi brente de fleste broer når vi nådde høydepunktet i utdritingen av oss selv. Jeg tror de hyggelige odontologi-jentene til slutt ble lei av 3 gutter hvorav den ene var alt for full til å snakke i det hele tatt, den andre prøvde å sjekke opp alle sammen samtidig mens den tredje startet alle samtaler med å åpne munnen, peke på sine egne tenner og spørre hva de rare hvite flekkene på den ene hjørnetannen er. Det er vel ingen hemmelighet at det måtte være Odd-Are som ville ha tannlegeundersøkelse på Mood. Han dro ingen damer på det trikset der, merkelig nok.

Nå har jeg vært på Pastasentralen og brukt mine siste kontanter på lasagne. Den smakte ikke noe særlig godt - jeg tror kanskje "ekstra ost" ble til "ekstra tynn saus" eller noe. Men takk til vedkommende bak disken som oppriktig bekymret spurte meg om det gikk bra med meg - jeg så visst "litt bleik ut" der jeg stod og skalv. Jo takk, alt er bare supert!

Jeg har også nettopp lovet frisøren min at hun skal få stripe håret mitt på mandag. Hun har mast i 4 år om det - jeg var for svak til å si nei denne gangen. Det blir spennende...

Unnagjort! Nesten!

I alle fall 2 av 3. Hatt to artige muntlige eksamner - den ene gikk veldig bra, den andre hadde jeg i dag. Og den gikk vel ikke fullt så bra.

Et utdrag fra hendelsesforløpet:

Sensor: Jaaaa... Kan du fortelle om pseudokritiske trykk og pseudokritiske temperaturer, hvordan disse egenskapene brukes i beregninger for mix av naturgasser..?

Meg: Eh... Hæ?

Sensor: Eh... Ja, altså, nei, eh, vi kan kanskje gå videre til empirisk likevektskonstant og flash calculations..?

Meg: Eh...

Og sånn gikk det en stund. Helt til vi endte opp med noe jeg virkelig kunne. Så jeg tenkte at "that's my cue!" og startet å prate. Trikset på muntlig eksamen er å prate kontinuerlig om noe man kan, dra det ut lengst mulig, og håpe på at det holder til tiden er ute. På den måten klarer ikke sensor å dra deg ut på glattisen med vanskelige spørsmål om mystiske deler av pensum.

Så jeg pratet, og pratet. Og pratet. Tavlen full av diverse greier jeg bare vagt har peiling på, men det så ganske innviklet ut vil jeg tro. Etter ca 20 minutters utgreiing om "et eller annet" følte jeg meg rimelig fornøyd. Jeg hadde fått vist at jeg kunne noe i alle fall.

Sensor: Eh...

[litt pinlig pause. Sensor prøver å få kontroll på hva jeg egentlig har sagt og kludret ned over hele tavlen]

Sensor: Eh... Ja.. Nei, det... Jeg vet ikke, det var ikke heeeeelt det jeg var på jakt etter. Hvor kommer metnings- og produksjonsprofil inn i bildet her..?

Jeg: Eh...

Og sånn gikk det stort sett i en time. God føkking sommer.

Men nå er begge de muntlige unnagjort! Det er jo bra! Og den første gikk veldig bra, så det går vel kanskje opp-i-opp når alt kommer til alt.

Stemningsbilde fra lesingen dagen før. Tydeligvis ikke dette han var på jakt etter. Typisk situasjon på muntlig eksamen er når tavlen ser sånn ut, du er midt i en setning og plutselig mister du tråden. Prøv å finne den igjen... Du har 10 sekunder på deg før første spørsmål fra sensor kommer og da er du virkelig fortapt.

De ulike typene på eksamen

Jaja.. Mye eksamen her nå.

I eksamenslokalet hersker egne regler og alle som har vært der, på et høyere nivå, har lagt merke til en del særegne ting man bare observerer i eksamenslokalet.

Det kanskje mest fremtredende er de ulike typer studenter. Ingen steder er dette mer synlig enn på eksamen.

Mønsterstudenten er som oftest en jente. Hun har lest jevnt og trutt gjennom hele semesteret, og har full kontroll. På eksamensdagen kommer hun uthvilt og klar, på sekundet 15 minutter før tiden. Hun finner en passende plass i lokalet, kvesser blyanter, legger studentbeviset klart på enden av pulten og venter på utdeling av oppgaver. Hun skriver kontinuerlig gjennom hele dagen, og nøyaktig 30 minutter før innlevering legger hun pennen fra seg - leser gjennom og foretar noen mindre endringer - og leverer inn. Hun får en svært god karakter, og hun vet det.

Den overtroiske er opptatt av at alt må stemme denne dagen, ellers vil det gå dårlig. Dette er, merkelig nok, også alltid en jente. Hun kommer først av alle, og sikrer seg plass nummer 5 på rekke nummer 2 fra venstre. Denne plassen har hun hatt på alle eksamner helt siden videregående, og det ene året hun ikke fikk denne plassen gikk det skikkelig dårlig. Hun har på seg sin hullete lykke-joggebukse (som også har fulgt henne fra videregående), sine lykkesokker og har alle sine ting pakket inn i en dobbel plastpose inne i håndvesken. Hun har med seg sin lykke-penn og sin lykke-blyant. Til vanlig ligger alle disse effektene innelåst i en safe på et trygt sted. Når hun ankommer eksamenslokalet er hun den som gjerne går baklengs inn døren, hopper over dørstokken eller teller antall skritt til pulten sin. Dersom antall skritt er partall, vil hun sitte seg ned, reise seg opp og sitte seg ned igjen. Dersom antall skritt er oddetall, vil hun gå helt ut igjen og prøve igjen. Den overtroiske kan gjerne også leke litt med tvangstanker ellers i semesteret...

Den paniske er som oftest også en jente. Hun har panikk foran alle eksamner. Hun går med påtatt rolige famlende steg inn i eksamenslokalet, setter seg på den første og beste pulten og kontrollerer om alt er i orden. Ved det minste tegn til uregelmessigheter (pulten vipper, solen skinner fra vinduet, en lampe henger i taket over henne...) (lampen kan falle ned) reiser hun seg med et smell og løper til en ny pult. Slik vil hun fortsette helt til eksamensvaktene truer med å jage henne bort. Hun vil da bli sittende, og foretar en utstyrssjekk. Det viser seg at hun bare har 5 penner med seg, og alle kan slutte å virke i løpet av eksamen. Hun hviske-roper paniske bønner til de nærmeste rundt seg om å få låne en penn. Når eksamensoppgavene blir delt ut klarer hun ikke sitte rolig. Vaktene tror hun er ustabil og potensielt farlig, og velger alltid å dele ut oppgaven til henne til slutt. Dette gjør at hun vil være like ved å bryte fullstendig sammen mens hun må se på at alle andre får oppgaven før henne, og dermed noen minutter lengre tid. Når hun får oppgaven knekker hun alltid sammen, og det kommer gjerne noen tårer. Hun er så opphengt i at hun "kommer til å få oppgaver om noe hun ikke kan" at dette blir hennes første reaksjon uansett hvilke oppgaver som kommer. Avsløres på de kjappe blikkene på klokken hvert tiende sekund.

Den alt for godt forberedte er også en jente. Hun ser på eksamensdagen som en dag der man skal unne seg selv bare det beste. Hun starter dagen med en bedre frokost. I eksamenslokalet vil hun begynne med å pakke ut alt hun har med seg. Hun har kjøpt nye penner med ergonomisk grip, og har gjerne med seg en penneholder som hun plasserer på øverste høyre hjørne av pulten. Hun har med seg nok mat og snop til å mette alle andre i lokalet, og den første halve timen vil hun bruke til å sortere og organisere all maten. Hun har med seg 10 forskjellige typer sjokolade inkludert 2 typer man bare får kjøpt i spesialforretninger, 4 flasker brus av ulike merker, sjokolademelk, rundstykker og pålegg, brødkniv, påleggskniv, glass til brusen, 2 flasker vann, eget glass til vannet, God Morgen Yoghurter av ulike merker og nybakte boller som kollektiv-venninnene hennes har bakt til henne kvelden før mens hun var opptatt med å få unnagjort den siste puggingen. Hun bruker all sin tid på å spise all den gode maten, og får ikke tid til å skrive alt hun kan. Hun sitter igjen når alle andre leverer, og skriver panisk med sin gamle reservepenn. Det viste seg at spesial-pennen med ergonomisk grip ikke var så bra likevel. Når hun kommer hjem, vil hun sitte sammen med sine kollektiv-venninner på gulvet og grine siden hun ikke fikk tid nok på eksamen. Dette fører til at de baker flere boller til henne.

Den søvnløse har brukt semesteret til andre ting. Han har siden nyttår eller august gitt blaffen. Han har vært full 3 av 4 dager, og har ikke blitt sett på lesesalen. Det er ikke så farlig, for han har gjennom mange år utviklet en uslåelig metode. Semesteret starter 1 uke før eksamen, og denne uken leser han uavbrutt. Søvn er sløsing av verdifull tid, han sover derfor ikke et sekund hele uken. Det burde ikke være fysisk mulig, men Den søvnløse løser dette trivielle problemet med urovekkende mange koffeinpiller og Battery. På eksamensdagen er han klar som et egg. Han tilstreber å opptre normalt men avsløres av rødsprengte øyne, skjelving og vaklende gange. Den søvnløse vil ha store problemer med å kontrollere sin egen kropp, og en enkel operasjon som å plukke opp en blyant vil kreve den ytterste konsentrasjon. Svært ofte må han bruke venstre hånd for å holde høyre hånd fast mens han skriver. Han vil også ofte slite med en uregjerlig angst som medfører at han går rett i fosterstilling under pulten når eksamensvakten slenger oppgaven på pulten hans. Han vil gjennomføre hele eksamen på 3 timer, og på denne tiden vil han ikke gjøre noe annet enn å skrive sammenhengende. Blikket vil ofte flakke rundt på alt og alle, mens hånden mirakuløst fortsatt skriver helt av seg selv. Han vil ikke blinke med øynene en eneste gang under eksamen, og etter å ha levert vil han falle i dyp søvn foran jakke-stativet i gangen. Her vil han ligge til medstudenter bærer han med seg på eksamensfesten. Her vil han være den mest drita fulle av alle sammen, og de påfølgende 3 dagene vil han tilbringe i dyp søvn uansett hva som skjer.

Gi-faen mannen er, som betegnelsen indikerer, også som oftest en gutt. Han gir blaffen. Han har lest sånn passe og har en holdning som sier at "det går som det går". Han har med seg 2 bananer, en sjokolade og en cola på eksamen. Der og da driter han i hvordan det går, han skriver det han kan og lar det heller være så som så med detaljene. Han går ikke av veien for å dikte opp litt i håp om at sensor leser kjapt gjennom. Han bruker gjerne lange setninger, slik at 3 siders besvarelser plutselig blir til 7 sider sammenhengende tekst. Han tar pauser når han har lyst, og benytte sjansen til å studere sine medstudenter.

Senere skriver han ned sine observasjoner i en blogg. Eller noe :)

Så nærmer det seg eksamen

Jeg har hatt en del eksamner opp gjennom årene, og noen soleklare fakta i den forbindelse gjelder også denne gangen:

• Evnen til å konsentrere seg er normalfordelt mot tid av semesteret

I starten av semesteret er det ingen som gidder noe, men utover mot ca midten av semesteret blir det ofte lange dager og mye arbeid. Da er jeg på mitt aller mest effektive. Så nås toppen sånn ca rundt påske/vinterferie, og mot eksamen er jeg på bunn. Nå er det 3 dager igjen, og sitter her og skriver blogg og spiller poker. I år igjen.

• Kjedelige ting blir artige når det nærmer seg eksamen

Det er min tur til å vaske huset denne helgen. Jeg har allerede vasket én gang, og kommer til å gjøre det flere ganger. Samtidig tar jeg en fullstendig opprydning i alle de kasser jeg har stående her og der. Jeg kontrollerer om alle DVD'er og CD'er ligger i riktig cover, og sorterer alt alfabetisk. Jeg går gjennom klesskap og hyller, og sjekker om det er noe jeg aldri bruker og som dermed kan kastes. Jeg sorterer alle sokkene mine i kategorier, og lager et sinnrikt system av alle t-skjortene mine basert på hvor mye jeg liker hvert plagg.

Jeg sorterer fiskeutstyret mitt, og går over alt tur-utstyr jeg har for "å gjøre det klart til sommeren". Dette gjorde jeg også for 1 uke siden.

Jeg har foretatt en fullstendig opprydning i bilder på PC'en min, og dermed måtte jeg se gjennom alle sammen.

• Evnen til å prioritere og fordele arbeidsoppgaver på tid har aldri vært bedre

"Klokken 09.00 står jeg opp, spiser en god frokost og tar en dusj. Kl 10.00 starter jeg lesingen, og leser frem til 12.00. Kl 12.00 til 12.30 tar jeg en pause der jeg gjør noe annet. Kl 12.30 blank starter jeg lesing igjen, og leser frem til 17.00. Da tar jeg pause og går på trening. Jeg trener fra 17.00 til 19.00. Kl 19.30 er jeg ferdig i dusjen, og tar en pause med mat frem til kl 20.00. Fra 20.00 til 21.00 ser jeg over noen notater og leser litt til. Kl 21.00 er det kveld og jeg har fri. I morgen står jeg opp kl 09.00 igjen."

God plan? Ja. Jeg stod i dag opp kl 10.35. Frem til kl 11.10 spiste jeg frokost og dusjet. Nå er klokken snart 12.00, jeg spiller poker og skriver blogg. Hører på musikk, og har ikke vurdert å rusle opp på skolen ennå.

Klokken 17.00 sitter jeg fortsatt og spiller poker. Jeg kommer til å droppe treningen "siden jeg må lese", men et hvert forsøk på å begynne å lese vil føre til at jeg etter 5 minutter står med hodet i en hylle og sorterer sokker.

På eksamen kommer jeg til å skrive som en helt de første to timene. Så kommer jeg til å ta en pause, for så å skrive som en kineser på speed den neste timen. Jeg kommer ikke til å verken spise eller drikke, og ca kl 12.30 tar jeg en ny pause. Planen vil alltid være å "lese nøye gjennom alt jeg har fått ned" når jeg kommer inn igjen. Når jeg kommer inn igjen vil jeg bli sittende å stirre på mine medstudenter. Jeg kommer til å legge merke til hvem som sliter, og hvem som har kontroll. Etter hvert blir det klart at jeg ikke kommer til å gidde å lese gjennom. Jeg leverer og går. Selv om det er over en time igjen av tiden. Det vil ikke finnes nok penger i hele verden til å få meg til å sitte der en time til. Når jeg kommer ut igjen vil jeg med en gang komme på alt jeg har glemt. Som jeg garantert ville ha husket på hvis jeg hadde sittet der en time til og lest gjennom.

Jeg har imidlertid ingen problemer med å bruke 2 timer på å vaske hus og sortere t-skjorter nå...

Kunsten å tilberede en Grandis

Et ord alle nordmenn kan er "Grandis". Men hvor mange vet hva en "Grandis" er? Utrolig få! Helt utrolig få. Det er på tide å sette standarden. Misbruket av ordet "Grandis" stopper nå.

Pizza Grandiosa har blitt Norges nasjonalrett, og alle forstår hvorfor. Den tilsynelatende såre enkle oppbygningen av en ferdig-pizza er close to det beste man får. En Pizza Grandiosa blir imidlertid av de aller fleste referert til som "Grandis". Det er imidlertid stor forskjell på en "Pizza Grandiosa" og en "Grandis". En Grandis er en Pizza Grandiosa som er tilberedt på korrekt måte, av en trent grandis-tilbereder. Det er kun erfarne Grandis-spisere som med rette kan kalle retten en "Grandis".

For å si det enklest mulig: Pizza Grandiosa er råvaren - Grandis er produktet.

Mitt poeng med denne postingen er at det er ikke, slik mange feilaktig tror, "bare å stappe Grandiosaen i ovnen - så blir det en Grandis!". Mange driter seg loddrett ut i sin uvitenhet.

Det eksisterer ingen gode veiledninger til tilberedelse av Grandisen, så jeg tar med dette ansvar. Her er den stegvise oppskriften på hvordan man tilbereder Grandis (du kan trykke på bildene for å se større versjon):

Utstyrsliste
For å tilberede en Grandis trenger du følgende utstyr:
- Stekeovn med rist og temperaturmåler
- Oppdelingsverktøy for planært måltid (pizzahjul)

Kjøp din Pizza Grandiosa i butikken
Nei, det er ikke bare å slenge en Pizza Grandiosa i handlekurven, sette kursen mot kassen og håpe på det beste og tro at du ender opp med en Grandis. Du må velge ut ditt råmateriale med omhu. Pizza Grandiosa ligger i frysedisken/fryseskapet. Der stables de som regel oppe på hverandre. Du skal ALDRI ta med deg den øverste. Den du skal velge den som ligger som nummer 3 ovenfra. Denne plasseringen gir de beste forhold for oppbevaring av ditt råmateriale som du nå skal bruke til å fremstille din Grandis. Du risikerer ikke at den har blitt påvirket av varmen fra butikken, du risikerer heller ikke at den har blitt klemt flat av de overliggende Pizza Grandiosa.

Pizza Grandiosa er den siste varen som skal opp i din handlekurv før du går til kassen. Grunnen til dette er at råmaterialet, i handlekurven, står vertikalt - og ikke liggende horisontalt slik den alltid skal. Opptiningsprosessen starter i det øyeblikket du tar den ut av frysedisken. Tiden herfra til ovnen skal minimeres så langt det lar seg gjøre.

Slå på ovnen
Det var kanskje et unødvendig punkt, sier du? Feil. Igjen. Det er i ovnen det viktigste skjer. Her skal råmaterialet forvandles til en Grandis. Det er HER det er viktig at du gjør ting korrekt. På pakningen står det at du skal steke på 225 grader. Det er feil.

Du skal begynne å steke på 240 grader. Senere skal temperaturen reguleres, dette kommer jeg tilbake til.

Ovnen er slått på, den trenger tid for å bli varm. Hvis du har ditt råmateriale liggende i fryseboksen, lar du den ligge. Du skal IKKE ta den ut samtidig som du setter ovnen på, og la den ligge på kjøkkendisken slik som amatørene gjør. Den skal ligge i fryseboksen inntil det er 6 minutter igjen før ovnen er varm.

Fødselen
Det er 6 minutter til ovnen er varm. Du har fulgt prosedyrene, og kan snart kalle din Pizza Grandiosa en Grandis. Du har tatt din Grandiosa ut av fryseboksen, og lagt den på et plant underlag i god arbeidshøyde. Det er på tide å ta den blivende Grandis ut av pakningen. Dette omtales ofte som "fødselen" i Grandis-kretser.

Du skal IKKE rive i stykker pakningen, du skal heller ikke åpne pakningen med kniv eller andre hjelpemidler. Mens høyre hånd holder pakningen på plass, presses venstre tommel ned i perforeringen langs kanten, slik at den foldes inn. Med venstre tommel inne i pakningen, føres hånden sidelengs langs kanten slik at perforeringen brytes hele veien. Samme prosedyre andre vei, til pakningen er fullstendig åpen og ellers uskadet. Dette skal gjøres forsiktig, slik at pakningen ikke skades. Den fremtidige Grandisen ligger inne i pakningen, innpakket i spesial-plastikk.

Ta det blivende måltidet ut, legg den på papp-pakningen. Med din høyre hånd, lag et hull i plasten omtrent midt på grandisen. Når hullet er laget, åpnes plasten som en pose med én kontinuerlig bestemt bevegelse. Plasten dras under og bort. Grandisen er nå "født". Eventuelle løsnede biter med ost eller skinke, skal plasseres der de opprinnelige stod fast. Plasten plasseres på venstre siden av den nyfødte Grandis, på det plane underlaget.

Fjerning av paprika
De fleste wannabe Grandis-spisende nordmenn tror at en Grandis inneholder paprika. Dette er feil. Paprikaen er på Pizza Grandiosa fra fabrikken for å absorbere eventuelle fremmede stoffer som måtte trenge gjennom spesialplastikken. Du har fortsatt plasten plassert til venstre for din blivende Grandis. Med bestemte bevegelser med oppdelingsverktøyet fjernes paprikaene. Paprikabitene plasseres inne i spesial-plastikken etter hvert som de fjernes.

Når din kommende Grandis er helt ren (mindre enn 2 % av opprinnelig mengde) for paprika, kan du folde spesial-plastikken sammen og kaste den i søpla. Det er viktig at dette gjøres skikkelig, for å unngå paprika-lekkasje og påfølgende problemer og kostnader i forbindelse med dette. Det er også selvsagt svært viktig at det ikke sitter biter av paprika igjen. Dette er grunnen til at Paprika er rød. Det skal ikke være mulig å "gå glipp av en bit eller to".

Amatører vil ofte avsløre seg, og gjøre seg selv til latter, på dette punktet. Utsagn som "paprika er godt" eller "jeg plukker av noen, men gidder ikke ta alle bort" vil krinkaste til alle og en hver at du ikke vet hva du driver med.

Steking av din Grandis
Du er nå klar for å steke din Grandis. Putt grandisen i den forvarmede ovnen (240 grader), på nest nederste rille på en rist. Du skal IKKE steke din grandis på en plate eller legge den rett i bunnen av ovnen slik visse bekjente av meg gjør. Det er svært viktig at ovnen ikke blir stående åpen i lengre tid enn maks 20 sekunder, for å bevare den korrekte temperaturen.

Det første som vil skje med din Grandis, er at osten vil smelte. Når osten begynner å smelte, skal du skru ovnen ned til 218 grader. Grandisen skal nå stå i fred mens den gjennomgår den siste transformasjon. Åpning av ovnen "for å sjekke hvordan det går der inne" eller annen amatørmessig oppførsel vil forstyrre prosessen og du kan i verste fall ende opp med en ødelagt Grandis. Slike hendelser refereres ofte til som "aborter" i fag-miljøet. Grandisen er ferdig når den er ferdig, og det er ingenting du kan gjøre fra eller til. Du skal ikke ta tiden med en klokke, du skal heller ikke stole på at den er ferdig etter "ca 12-13" minutter slik mange (feilaktig) tror.

Mens din blivende Grandis er i ovnen, skal du klargjøre papp-emballasjen for videre bruk. Med pappen fortsatt på et plant underlag, snues pappen slik at den åpne enden peker bort fra tilberederen (deg). Plasser begge hender med håndflatene ned, langs kantene av pappen. Med én bestemt bevegelse, press begge hender ned samtidig slik at pakningen blir flat på sidene. Før hendene ned og innover, slik at de begge ligger over den siste siden som ikke er presset ned.

Gjenta.

Pappen er flat og klar for din Grandis.

Når skal den UT av ovnen?
Du skal observere din blivende Grandis nøye. Når følgende tegn observeres, skal du gjøre deg klar til å ta din Grandis ut av ovnen:

Grandisen vil varsle at den nærmer seg riktig stadium ved å gjøre kanten brun. Nå er det viktig å følge nøye med - dette er et forvarsel ment for at du skal være klar når det skjer. Grandisen vil selv indikere at riktig stadium er nådd ved å markere med svarte flekker langs kanten. Når de svarte flekkene (black spots) observeres har du liten tid. Erfarne tilberedere vil klare dette uten problem, men blant ferskinger er det vanlig å måtte trene på dette i mange år før teknikken sitter. Grandisen skal være horisontal hele tiden - og det er viktig at overførselen fra ovn til papp skjer så raskt som mulig. Dette betyr at du med din venstre hånd, holder pappen klar.

Åpne ovnen med din høyre hånd slik at den er helt åpen. Med din høyre tommel og pekefinger, ta tak i kanten av din Grandis og dra den direkte over på pappen. Det er viktig at du folder pappen litt slik at den ikke bøyes.

Vent.

Etter mellom 45 og 55 sekunder (avhengig av lufttemperatur, luftfuktighet og en rekke andre faktorer - tabeller er tilgjengelige for nøyaktige data), kan du dele din Grandis opp i stykker. Mange tror at når de spiser Grandis på egen hånd, kan de dele den inn i hvor mange, eller hvor få, stykker de vil. Mange deler Grandisen inn i 4, eller til og med 2 stykker. Dette er feil.

Du skal alltid dele din Grandis inn i 8 stykker. Dette gjøres ved å bruke et pizzahjul, og med en rask og bestemt bevegelse føre pizzahjulet i en rett linje fra et valgt punkt på Grandisens kant, via sentrum av Grandisen og videre til motsatt side. Mål opp (øyemål går greit for erfarne brukere) 90 grader fra denne linjen, og gjenta. Grandisen er nå delt inn i 4 deler.

Mål 45 grader fra de oppskjærte linjer, og gjenta. Grandisen er nå korrekt inndelt i 8 stykker.

Med oppdelingsverktøyet, lag umiddelbart litt avstand mellom stykkene. Det skal ikke være lik avstand mellom noen av stykkene, og gjennomsnittsavstanden mellom stykkene skal være 7 mm (0,7 cm).

Du er nå klar til å spise din Grandis.

Enkle regler som skal følges
Du skal ALDRI "krydre ekstra". Du skal ALDRI påføre din Grandis fremmedelementer slik som dressing, sardiner, leverpostei, ekstra ost eller lignende.

Påfører du din Grandis ketchup, skal du dø en sakte og smertefull død. Å påføre en Grandis ketchup er rangert som verre enn å be om ketchup til fancy små forretter på spisesteder med mange stjerner i Michelin-guiden.

Håper dette hjelper mange et steg videre, god appetitt og lykke til!

Tyrkia! Eller bare nesten...

Så skulle vi vært på feltkurs i to uker. I Tyrkia! Men det skjedde ikke. Tyrkia avlyst, men ikke feltkurset. Og da vet alle hvor det bærer:

Ulven.

Så nå vaser vi rundt i skogen litt på måfå, med notisblokk og hammer, og vet ikke helt hva vi driver med. Lite lyspunkt i tilværelsen er jo å være på gruppe med Anne-Elin og Ida da.

Egentlig er de ubrukelige begge to.

:)

Neste uke skal vi til et eller annet sted på Møre. Supert.

En dag på jobb...

Jeg jobber på en alarmstasjon i et vaktselskap. Det innebærer at jeg sitter i et rom, med et uttall datamaskiner, telefoner, overvåkningsskjermer, kommunikasjonsutstyr etc etc og prøver å filtrere og vurdere, og eventuelt reagere på all informasjonen som tikker inn her hele tiden.

I tillegg er det folk som ringer konstant, og fra tid til annen skjer det helt utrolige ting.
Folk er merkelige og jeg har sluttet å bli overrasket over hvor mange idioter som finnes der ute.

Problemet med å jobbe i en jobb som denne, er at det er relativt lite av det som skjer her jeg kan fortelle til andre.

Taushetsplikten er rimelig viktig å overholde. Av og til er det ganske synd, for det skjer en del ting som hadde blitt artige vorspielhistorier :) Noen ganger er det virkelig store idioter i den andre enden av telefonen.

Slik som nå.

Og nå tenkte jeg å bearbeide raseriet mitt litt ved å skrive om det. Dette gjelder en dust som stod fast i en heis, og jeg kommer til å utelate alt som måtte komme inn under taushetsplikten min.

Okei.

Jeg får en alarm fra en heis. Det betyr en av følgende:
1) Det er noe feil med heisen.
2) Det er dårlig batteri i heisen.
3) Noen har trykket på knappen inne i heisen ved et uhell eller på tull.
4) Noen har trykket på knappen inne i heisen fordi heisen står fast

Nå har jeg muligheten til å snakke direkte til heiser, så jeg prøver selvsagt det - ingen svarer...
Så kommer det en alarm til fra samme heis, og jeg prøver igjen. Samtalen blir omtrent slik:

- [Firmanavn], kan du høre meg?
- JA!
- Har du behov for assistanse?
- JA!
- Står heisen fast?
- JA!
- Dette er en nymontert heis som egentlig ikke skal være i drift. Vi har derfor ingen adresse i vår database ennå, kan du fortelle meg hvor du befinner deg?
- Du får komme her å få meg ut av heisen!
- Ja. Kan du fortelle meg hvor du befinner deg?
- I heisen!!
- Ja. Kan du fortelle meg hvilket bygg heisen befinner seg i?
- Jeg vet ikke hva bygget heter, men det er der jeg har kontoret mitt.
- Javel. Hvilket firma jobber du for? Vet du ikke adressen til jobben din?
- Hvorfor spør du så mange spørsmål?? Kom heller her og få meg ut av heisen!
- Jeg vet ikke en gang hvilken del av Norge du befinner deg i, så det er vanskelig for meg å få deg ut av heisen før du kan fortelle meg hvor du befinner deg. Er du i Bergen?
- Ja selvsagt er jeg i Bergen!! Jeg står jo inne i den jævla heisen!
- Ja... Kan du fortelle meg hvor i Bergen heisen befinner seg?
- Du får komme her og få meg ut av heisen ja!
- Har du mobiltelefon med deg?
- Ja!
- Kan du si nummeret?
- Hva skal du med mitt nummer? Jeg husker ikke mobiltelefonnummeret mitt!!
- Jeg skal ringe deg, slik at jeg kan høre hva du sier. Jeg hører deg svært dårlig når du ikke snakker mot mikrofonen i heisen.
- Jeg står fast i heisen, du må komme hit og få meg ut!
- Ja, jeg vet du står fast i heisen. Men jeg vet ikke hvor heisen er. Kan du fortelle meg hvor heisen befinner seg? Jeg må vite hvor jeg skal sende folk, før jeg kan sende noen for å hjelpe deg.
- Heisen er midt mellom 1. og 2. etasje!!
- Fint.. Kan du ringe et telefonnummer?
- Hvem skal jeg ringe?
- Ring dette nummeret: [mitt telefonnummer til vårt sentralbord]

Etter 5 minutter med gjentatt oppramsing av mitt telefonnummer, hører jeg endelig at fyren ringer. Og får svar. Og begynner å skjelle ut vedkommende i andre enden. Problemet er at han selvsagt har ringt feil, han har ikke ringt hit. Etter ytterligere 3 ringeforsøk ringer endelig telefonen her.

- [Mitt firmanavn]
- Jeg står fast i heisen.
- Ja jeg vet. Kan du fortelle meg hvilket bygg du befinner deg i?

Nå følger nye 10 minutter med stort sett det samme som står over. Eneste forskjell er at for hvert spørsmål, svarer vedkommende "ja" og legger på. Jeg ringer opp igjen, og spør et nytt spørsmål. Han svarer "ja" og legger på.

Til slutt kommer det endelig et gjennombrudd når jeg prøver en litt annen innfallsvinkel:

- Tar du buss når du skal til jobb?
- Nei jeg har bil.
- Hvor parkerer du bilen din når du skal på jobb?
- Utenfor her.
- Når du går ut av bilen når du skal på jobb, hvilken bygning er den nærmeste bygningen du ser da?
- Rema-butikken!
- Hvilken Rema-butikk?
- Den som er ved siden av jobben min selvsagt. KOMMER DU OG SLIPPER MEG UT SNART?
- Jeg vet fortsatt ikke hvor du befinner deg, hvis du kan fortelle meg hvor du befinner deg, så kommer det folk og hjelper deg.
- Jeg står fast i heisen fortsatt og du gjør ingenting for å hjelpe meg! Jeg skal anmelde deg til brannvesenet (...) for å ikke hjelpe meg når jeg står fast i heisen!!
- Hvilket bygg er nærmeste nabo til jobben din?
- Rema 1000 og hotellet.

Nå vet jeg bare om 1 Rema 1000 som ligger i nærheten av et hotell. Så jeg sender en heismontør dit i håp om å finne en eller annen heis som står fast. Jeg ringer opp igjen til fyren i heisen, og spør han om det er riktig at han står i dette bygget.

- Det er [firmanavn] igjen, er det riktig at du står i [bygningens navn]?
- Jeg står i heisen! Du bare spør masse spørsmål uten å hjelpe meg ut!

Fyren legger på. Og jeg ringer han opp igjen.

- Det er [firmanavn]. Det er 5 heiser i dette bygget, ingen av de skal være i drift og alle er stanset på grunn av arbeid i dag. Hvilken heis står du i?
- Ja, jeg står i heisen.

Så legger han på.
Og jeg ringer opp igjen.

- Det er [firmanavn]. Vi har folk på vei til den bygningen, er det riktig bygning? Og hvilken heis står du fast i?
- Du kan bare glemme det, du spør bare masse spørsmål i stedet for å hjelpe meg!

Så legger han på.

Jeg ringer opp igjen og spør om han fortsatt står fast i heisen, eller om det er sant som han sier at vi bare kan glemme det?

- Ja hvor faen skal jeg gå? Selvsagt står jeg i heisen! Er du helt idiot?

Nå begynner det å koke litt over for meg. Jeg er imidlertid fortsatt høflig med fyren. Til tross for at jeg har lyst å bare la han råtne i heisen. Jeg bestemmer meg for å drite i å ringe han opp igjen, og heller la heismontøren lete gjennom de 5 heisene.

Heismontøren kommer, og finner riktignok en heis som står fast mellom 1. og 2. etasje.
Det har nå gått 45 minutter. I 2. etg finner han ut at døren er brutt opp.

Arbeidere som står ved siden av forteller at det plutselig kom flere høye smell fra inne i heisen, og plutselig kom en fyr krypende ut av den nå helt ødelagte heisdøren.

Heisen stod mellom to etasjer, og fyren hadde klart å kravle seg ut en åpning på ca 40 cm. Hvis heisen hadde begynt å bevege seg hadde han blitt kappet i to.

Fantastisk.

Så sånn går nu dagan...

Strålende dag i Bergen!

...og jeg er fyllesyk. Bombe? Ja, egentlig, for det var på ingen måte planen å nå den berømte tilstanden i går kveld.

Min uke kan beskrives med et enkelt ord: Travel.

Mandag begynte tidsnøden å melde seg for alvor. De to neste ukene er jeg på feltkurs, når jeg helst burde lest til eksamen. Som er om, riktig, 2 uker. Sånn er livet. Mandag og tirsdag gikk med til rapportskriving. Nå er både jeg og min gode lab-partner Haldis rimelig grundig lei av kapillærkrefter og residuell oljemetning. Men nå er vi ferdige, heldigvis. Sitter på leseplassen min og ser på min første ferdig-testede sandsteinskjerne. Jeg erklærer herved at den skal følge meg resten av livet på alle de kontor jeg måtte ende opp på :)

Denne uken har vi vært med å arrangere SPE's One Day Seminar i Grieghallen. Det hele startet tirsdags kveld, med Ice Breaker. Hadde heldigvis nok selvinnsikt til å ikke forsyne meg for mye av den gratis alkoholen.

For onsdag braket det hele løs - vi var på plass i Grieghallen kl 07.00. SPE One Day seminar kan best beskrives som en blanding av en messe og et seminar. Grieghallen er fylt til randen av olje-, service- og olje-og-service-relaterte bedrifter. Det er 6 foredragssaler der det til en hver tid pågår 6 parallelle foredrag om de fleste temaer innenfor olje og gass virksomheten.

Seminaret er det største årlige av sitt slag, selvsagt med unntak av ONS i Stavanger. Det tar vel litt tid før en kan konkurrere med noe slikt, men det er i alle fall det største i Bergen.

Etter at Herman Friele hadde foretatt den ofisielle åpningen, gikk seminaret sin gang. Mange gode foredrag - og mange småkjedelige for en trøtt student :) Ble av en eller annen grunn tildelt ansvaret for å ta bilder fra arrangementet. Klokket over 900 stykker ved endt seminar. Godt fornøyd med det. Tipper Jan Atle i hovedstyret er mindre fornøyd, siden han må gå gjennom alle sammen og velge ut de beste. Synd for han :)

Ut på kvelden begynte den artige delen av seminaret. Først en bedre middag. Flaks at vi fikk den gratis, jeg hørte i ettertid at den kostet en snau tusenlapp per person. Og det var den vel verdt, bare i drikkevarer. Husker ikke hva maten het, kokken var fremme og presenterte den som noe fancy (et eller annet på fransk). Kamskjell til forrett i alle fall, og noe utrolig godt kjøtt til hovedrett. Veldig bra.

Rundt kl 01.00 begynte det å stenge. Da var de fleste så ubehagelig fulle at det gjorde egentlig ingenting. Stemningen var på topp - vi hadde ingen planer om å gi oss. På Metro er vi alltid velkommen, og mer husker jeg ikke så mye av før jeg som vanlig styrtet på 7-11 en eller annen gang utpå natten. Jeg husker det var fryktelig tomt på 7-11. Ingen kø betyr at det er seint. Heldigvis har jeg ingen klokke, og var alt for full til å bruke telefonen. En veldig bra kveld, nå er dressen jeg brukte på rens. Det har den fortjent.

Torsdags morgen var en dårlig morgen. Ikke fordi jeg var fyllesyk. Det var egentlig både fortjent og forventet, etter å ha blandet alle alkoholholdige drikker known to man i løpet av onsdagen. Det var litt verre, fordi jeg hadde tannlegetime. Jeg har ikke tannlegeskrekk, jeg har en utrolig hyggelig tannlege. Men det er ille nok å være fyllesyk herfra til helvete, om man ikke må gjøre det i en tannlegestol. Heldigvis ingen hull, stakkars Gunnhild tannlege må ha blitt lettere beruset av sprit-dampen som tøyt ut av alle porer på hele kroppen min. Håper jeg virkelig pusset tennene ekstra godt. Det tror jeg at jeg gjorde. Men jeg tror ikke at det hjalp...

Ingen tur ut på torsdag. Jeg hadde ikke noe særlig valg - det hadde bare ikke fungert. Fredag begynte på skolen. Ikke så fryktelig tidlig :) Litt rapportskriving, og litt lesing - kl 16 begynte maraton-skriving-innspurten med Haldis og vi ble vel nesten ferdige!

Ut på kvelden møtte jeg en venninne av meg og slo hun i sjakk 3 ganger. Det er en gammel tradisjon at hun aldri vinner. Randi er kanskje den personen med det verste konkurranseinstinktet jeg noen gang har møtt. Etter noen øl blir går samtalen stort sett slik:

- NEEEEI! DIN IDIOT!! (tenke tenke)
- IDIOT!!!
- Mer øl?
- Ja.
- Fint.
- NEEEEEI!!! Åååååhh... IDIOT!!

Men det var en bra kveld med Randi som alltid :) Alt for sjeldent at det klaffer slik at begge har tid til å finne på noe, men det gjorde det for en gangs skyld i går.

Etter noen runder med sjakk-taping, gikk vi opp på Mjøllnir-fest på RFB. Mye mer folk en jeg hadde forventet, og stemningen var stort sett som alltid:

Ingunn dritings
Ingrid dritings og høyt volum
Anne-Elin passelig full
Ida søt som alltid :)
Odd-Are sint på en eller annen som han mener er "like før å bli kastet ut fra 3.etg!"
Gunnar hyper og Svein-Erik dritings
Julie litt fullere enn Aga
Øl på gulvet, knusing av flasker, ølkorker på bordet og gammel musikk fra Mjøllnir-PC'en.
Hente røyk på lesesalen, festen sprer seg til heisen og aviser i inngangsdøren.

I dag er det lørdag. Utrolig bra vær! Har lyst ut på byn! Ida maser og vil også ut på byn! Alle skal sikkert på byn. Jeg skal på jobb i morra og må opp kl 08.00... Jeg skal ikke på byn.

Nå skal jeg jobbe 2 dager, så er det rett på feltkurs som varer i 2 uker. Men neste helg er det pause. Fredag 5. skal vi igjen utpå og bli blaut på føttene. SPE Spring Party 2006 på Loungen blir et helvetes sjøslag og jeg gleder meg noe jævlig. Nå har jeg bannet nok, og det er på tide å avslutte.

Lurer litt på hva jeg skal finne på i kveld. Har lyst på fyllesyk-mat. Pizza. Har en i frysen :)

Fyllesyk og i tidsnød

Det er vel den beste og korteste beskrivelsen på mitt liv akkurat nå :)

I går var en super dag i Bergen. Sol og fint vær, varmt og godt. Skikkelig sommerstemning. Som vi alle vet er Bergen verdens beste by, særlig når det er sol og alle vil ut. Vi benket oss på Zachen i fem-tiden med solbriller og t-skjorte, og Bergens dyreste (men spiller det noen rolle...?) iskalde halvlitere.

Plutselig var 6 halve unnagjort, og det var ikke lenger noe alternativ å slutte å drikke øl.

Sigurd hadde store planer om festing på Lærerhøyskolen, så der havnet vi til slutt. Masse lærerhøyskolefolk i russedress (!). Det var visst russefest. Uten å ta for hardt i vil jeg påstå at gutt-jente forholdet på festen var rundt 1 - 9. Dvs det var 9 jenter per gutt, og ikke så mange gutter. En veldig bra kveld :)

Plutselig var vi på vei nedover mot sentrum. Klokken var sikkert ganske mye, og Sigurd mente det var en sinnsykt god idé å gå til byn. Det var det ikke. Etter en stund fikk vi praiet en taxi.

I dag er det lørdag og jeg var IKKE særlig i slag når jeg våknet. Selvsagt hadde jeg en avtale med min lab-partner Haldis om å skrive rapport. Jeg klarte å holde masken i ca en halv time, før kaldsvetten, min fullstendige mangel på konsentrasjon og den paniske skjelvingen avslørte meg som den skitne alkis jeg er. Haldis er 100 % avholds i tillegg, så der var det ikke mye sympati å hente.

Jaja..

Nå er formen litt bedre. Jeg har tapt noen dollar i poker på nettet, men det går greit for i går (når jeg var "kjempeopptatt" på lesesalen) vant jeg ganske mange flere :)

Hvis man kan bruke ordene "mange dollar" når vi snakker om svimlende summer som 4 og 5 og sånt... Jaja.

I morgen skal jeg på jobb kl 08, så det blir en slapp og tidlig lørdags kveld.

Kjedelig mandag..

...men det er gode penger! Har tilbrakt store deler av påsken på jobb. Pengene ruller inn, og det kommer sikker godt med en gang. Veldig fornøyd med at jeg fikk rikelig igjen på skatten også :)

Nå sitter jeg her, vet ikke HELT hva jeg skal finne på. Lite som skjer i Norge for tiden ser det ut som. I alle fall lite som påvirker meg her jeg sitter i alle fall.

Vurderer å se en film eller noe, men har ikke helt kommet så langt.

Lørdag var jeg på byen med en relativt ny venninne, veldig artig! Ganske fyllesyk på søndag, men det hjalp å reise hjem en tur til mamma og få litt lammesteik og omsorg :)

Ellers så slår svenskene til igjen! Expressen skriver geniale artikler om livet hos vårt broderfolk. Nå er det svenskenes sære sexvaner som er i fokus. Og de ER faktisk litt sære:

Bildet viser 21 år gamle Amanda. Hun er dendrofil. Det vil si at hun tenner seksuelt på, eh, trær. Nei jeg tuller ikke og jeg tror faktisk ikke Expressen gjør det heller. Damen har sex med trær, hun onanerer til bilder av trær - og har faktisk vært så heldig å finne et tre som gjengjelder hennes følelser. Treet heter "Tre" og Amanda besøker "Tre" i skogen så ofte hun kan, uansett vær og føreforhold.

På et tidspunkt forsøkte Amanda å avslutte forholdet med "Tre". Hun klarte å holde seg borte i noen måneder, men da var det stopp. "Tre" ble oppsøkt igjen, og forholdet gjenopptatt. Amanda brakk av en gren fra "Tre" og tok den med seg hjem. Grenen hadde hun i sengen sin, og koste med den og sovnet med den.

Hun besøker som sagt "Tre" så ofte hun kan, og kler gjerne av seg når hun gir "Tre" en klem. For å kjenne nærhet. Riktignok har forholdet beveget seg litt bort fra seksuelt begjær den siste tiden. Nå er det mer sterkere følelser som råder.

Hun jager alltid bort maurene som kryper på "Tre", og hun er overbevist om at følelsene er gjengjeldt. Det faktum at "Tre" alltid står der og venter på henne når hun kommer tar hun som et sikkert tegn på at "Tre" elsker henne tilbake.

Supert.

Artikkelen bygger på boken "Pervers? Om sex utöver det vanliga." av Niklas Långström og Anna Bäsén. Boken avslører at svenskefaen har syke interesser. Mellom 5 og 10 prosent av svenskene avviker fra de tre "vanlige", hetero-, homo- eller bifil.

Men DETTE var artig :)

Svensker er bra folk! Dette (fra Expressen.se) var en artig historie.

I Arlöv utenfor Malmö bor to svenske menn i 60-årene. Den ene er blind, og den andre er døv. De er naboer, men de vet ikke om hverandres handicap. Så en kveld er den blinde svensken på en snurr. Rimelig beruset, finner han ut at det hadde vært fint å vite hva klokken var blitt. Han skulle vel på byn da.

Så han finner ut at han skal spørre sin fremmede nabo om hjelp. Men det var ikke enkelt for den døve mannen å forstår hva den fulle blinde mannen egentlig ville. Til slutt skjønte han det imidlertid, og holdt opp klokken sin for å vise den blinde mannen hva viserene stod på. Men det kunne jo ikke den blinde mannen se. Han oppfattet bare total stillhet, og tok dette som et sikkert tegn på at han ble fornærmet. Så jeg gjetter på at han skjeller ut den døve etter noter, men det skjønner jo ikke den døve.

Så hva gjør fulle svenske blinde menn i 60-årene når de blir fornærmet av døve svenske menn i 60-årene og utskjelling ikke hjelper?

- Den blinde slog till den döve, säger kommissarie Mikael Holmström til Sydsvenskan.

Det måtte jo gå sånn. Den døve skjønner ingenting, men klarer jo etter hvert å løsrive seg fra den sinte fulle blinde mannen.

Forholdet ble senere anmeldt til politiet av en personlig assistent.

Helt utrolig :)

"Påske"

Så var det mandag! Resten av Norge har tatt påskeferie. Jeg hadde vel egentlig småplaner om en tur på fjellet i dag, men det ble droppet i siste sekund. Like greit, nå er det overskyet og trist ute. I motsetning til perleværet i går.

Gårsdagen ble brukt til å være fyllesyk. Dog ikke så fyllesyk som jeg kanskje burde vært med tanke på promillen på lørdag. Den var høy - det var en bra kveld på byn! Helgen har også ellers vært veldig bra, torsdag på Klar Bar var en av de beste på lenge! Synd at Metro etterpå bare var nedtur, men det er jo slik det pleier å være :)

Nå er meg og Ingunn på skolen. Av alle ting. Selv om det har vært en rimelig produktiv dag, er jeg lei og klar for å gå hjem. Skikkelig sulten også etter hvert. Gidder i alle fall ikke noe mer skolearbeid, da er det fint å ha sin egen blogg :)

Ingunn tror nok jeg gjør noe fornuftig siden jeg skriver så mye. Lar henne leve i troen på det.

Ellers er jeg stolt over å ha vervet min første blogger!! Stine sin blogg fra USA heter come-on-now-stine.blogspot.com og bør leses jevnlig har jeg hørt. Vet ikke helt hvor navnet kommer fra, men jeg antar det er en vanlig setning i svømmehallen der borte. Eller noe :)

Dette var vel ikke en særlig bra posting egentlig, jeg innser det. Ingenting å skrive om føler jeg akkurat nå. Det tar seg nok opp!

Påsken min skal tilbringes i Bergen. Litt stusselig å ikke få en skikkelig skitur, men sånn blir det når ellers trofaste kompiser finner ut at de vil skyte muslimer i Afghanistan i stedet for å gå på ski med meg. Sånn er livet. Benytter sjansen til å jobbe, og ser frem til lønningsdagen etter alle de helligdagene. Det blir bra, kanskje jeg kjøper et slott i Frankrike eller noe :)

Fortsatt god påske!

Tynt i rekkene etter hvert?

USA gutser på alle fronter for tiden. Kjør på sier nå jeg, men nå har jeg vel aldri forsøkt å være så fryktelig politisk korrekt.

Det er trukket mange paralleller (tvilsomme og noen direkte idiotiske sådanne) mellom USA og nazi-Tyskland, og jeg vil nødig gjøre det samme. Men når jeg leser dette er det litt fristende likevel. For det begynner kanskje å bli litt tynt i rekkene? Under WW2 gikk i alle fall Tyskland tom for staute gutter i riktig alder, og mot slutten var påfallende mange soldater enten litt for gamle eller litt for unge.

I California, USA, lever en kvinne ved navn Sonia Goldstein. Hun er 78 år og som alle andre amerikanere proppet full av nasjonalisme. Hun forflytter seg fra A til B med sin rullator og aner fred og ingen fare. Bortsett fra "those God Damn towell-head sons of bitches with their goats and their camels and cangoroos and what not" som lurer i buskene og bare venter på en sjanse til å bortrøve Sonia Goldstein "of her freedom of speech and our way of life" og sånt. "Let's just drop the Big One on them ragheads once and for all!"

Så får hun likevel sjansen til å bidra! For i posten kommer innkalling til tjeneste i USMC (U.S. Marine Core). I brevet beskrives det hvordan 78 år gamle Sonia skal få sjansen til å teste sine fysiske og psykiske egenskaper til det ytterste. Og jeg tviler ikke. USMC sier det hele beror på en feil. Jeg tror de bare er litt flau over å ha blitt fersket. Jeg tror de er tom for folk og begynner å få panikk.

Spørsmålet er: Sier hun ja? Er hun klar for en utfordring? Ser hun seg selv gutse rundt med en kamuflasjemalt rullator? I så fall ønsker jeg henne lykke til på "Boot Camp"! Semper Fi, Sonia!

Gnagsår og feber

Har vært på øvelse en uke. Må ærlig innrømme at jeg ikke syntes det var noe artig. Det var kaldt og vått, og beina er ødelagt.

Så nå sitter jeg her med feber, vondt i halsen, problemer med å spise, og fine kjøttsår på beina som gjør det til en svært utrivelig opplevelse å prøve å gå mer enn 2 meter. Dritkult. I tillegg glemte jeg barbersakene mine igjen, så nå har jeg plutselig helskjegg etter å ikke ha barbert meg på over en uke. Jeg kler det ikke, og har fått en del rare blikk i dag.

Så sånn er det. Nå har jeg gitt kroppen 2 timers frist til å bli frisk. Hvis ikke det skjer, må jeg bruke hardere metoder.

Nakne engelskmenn (og -damer)

Det finnes folk som vier livet sitt til å utføre undersøkelser ingen andre gidder å gjennomføre. Som blant annet undersøkelsen fra Post Office HomePhone som avslører at én av tre briter jevnlig er nakne når de sitter i telefonen.

Det viser seg at menn syntes dette er artigst, og fire av ti rapporterer at, joda, det er helt greit å være naken når man ringer til noen. Damer syntes også dette er artig, men bare vel 27 %, eller rundt tre av ti, syntes dette er normalt.

Undersøkelsen stopper ikke der, men avslører også at så mange som én av ti syntes det er greit å legge telefonrøret fra seg og gjøre noe annet, mens vedkommende i andre enden fortsetter å snakke.

Så neste gang du snakker med en engelsk mann i telefonen: Det er 40% sjanse for at han faktisk er naken i andre enden.

Så vet vi det.

Kaffekaffekaffekaffekaffe

Så har det skjedd igjen. Sent i seng, tidlig opp. Trenger kaffe. Ååå så godt det var med kaffe, trenger en til. Nå er jeg godt i gang, en til. Det går av seg selv nå, en til. Og en til. I kantinen selger de iskaffe! 2 stk på rappen, de er jo dritgode. Ned på leseplassen, der har jeg pulverkaffe. Dobbel kopp. Litt sterk, jaja. Der var den tom, en til.

Så nå sitter jeg her og skjelver. Får bekymrede blikk fra mine medstudenter som lurer på hvorfor det høres ut som maskingevær når jeg skriver og om tastaturet mitt tåler behandlingen.

MEN SELVSAGT TÅLER DEN AT JEG SKRIVER PÅ DEN SLUTT Å GLO PÅ MEG!!!

Får ikke gjort noe skolearbeid, merkelig nok, for er det noe jeg er nå så er det effektiv. Snakker med 18 stk på MSN samtidig, skriver blogg, klarer ikke sitte rolig.

Et hvert forsøk på å sitte stille fører kaldsvetting og at høyrefoten min begynner å riste ukontrollert. Jeg ser ut som en levende symaskin. Hadde jeg klart å kanalisere all energien inn i noe fornuftig skolearbeid, hadde jeg hatt 3 doktorgrader innen kl 14.00 i dag.

Kaffeskjelven... KAKAAAAAFFFFSKEJEELENEVN!

Tegn på at jeg har drukket for mye kaffe:

Jeg roper "kom inn kom inn kom inn!!" før folk rekker å banke på.
Jeg nyser med øynene åpne.
Jeg blinker faktisk ikke i det hele tatt når jeg tenker meg om.
Jeg kaldsvetter ren kaffe.
Folk blir svimmel bare av å være i samme rom som meg.
Jeg har lyst å spise ren pulverkaffe. Bare for å prøve...

Jeg er litt bekymret for om de merker noe på den jordskjelvmåleren de har her. Skulle ikke forbause meg om de plukker opp en uvanlig men jevn vedvarende rystelse. Jeg sitter tross alt i 1.etg...

Nå vet jeg hvordan ADHD-folka har det. Jeg må gjøre noe sLUTT Å GLO PÅ MEG!!!

Tannleger

Jeg har ikke tannlegeskrekk. Det eneste jeg har angst for når jeg går til tannlegen er å dra kortet etterpå. Hva er det vi betaler skatt for? Er ikke tannbehandling helsebehandling da? Men, det er en helt annen diskusjon.

Av en eller annen grunn så kjøper jeg alt som tannlegen sier uten å tenke mer over det. Hun sier jeg må ha sånn og sånn behandling, jeg sier "ja men selvsagt må jeg det!". Snart burde man kanskje tenkt seg litt om. Jeg tror de er en stor bløff. Jeg tror tannlegeskolen er et cover-up for noe stort og ekkelt noe.

Nettavisen skriver en helt fantastisk artikkel.

Et kort sammendrag: En tannlege skal kose seg med litt iskrem. Han plages nok ikke av ising i tennene, siden han tross alt er tannlege. Så han setter tennene sine (ja..) i isen, og hva skjer? Jo, han oppdager at det er ting i isen som ikke skal være der.

Du gjetter kanskje hva han finner?

Så, tannlegen finner en tann i isen sin. Hva gjør han? Han går amok. Det hadde vel vi alle gjort. Han ringer Diplom-is og kjefter de huden full. Hos Diplom-is får man selvsagt panikk, og setter i gang alle interne undersøkelser man klarer å komme på. Og noen til.

Etter flere undersøkelser føler Diplom-is seg rimelig sikre på at tannen ikke har havnet i isen under produksjon. Man skulle vel tro at den eventuelle ansatte som mistet en tann hadde merket det.

Da ringer telefonen. Og gjett hvem det er? Det er tannlegen - og han har gjort en oppdagelse! Han har nemlig oppdaget at det mangler en tann i hans egen munn! 2 + 2 blir 4, og tannlegen innser at det nok var hans egen tann i isen.

Og da ringer alarmklokkene hos meg. Jeg hadde nok merket hvis jeg sånn plutselig mistet en tann. De aller fleste hadde vel det, og man skulle vel kanskje tro at en tannlege av alle mennesker ville merket det.

Jeg tror de bløffer. Jeg tror ikke de har utdannelse i noe som helst. Jeg tror de alle sammen tilhører en sekt som planlegger å overta verden ved å plante bomber (Blomber? Tilfeldighet...?) i tennene våre.

Kommer ikke til å skje. Heretter fikser jeg mine egne tenner. Jeg har aldri hatt hull i tennene, så meg har de ikke makt over.

Foto: Rune Petter Ness

Energy 21 og påfølgende fyll

I 2 dager har vi vært i Stavanger på konferansen Energy 21. Nå er vi trygt hjemme igjen, bakfulle og på etterskudd med ALT vi egentlig burde brukt tiden på.

Men det var artig!

Onsdag stod jeg opp klokka 05.00 etter 3 timer søvn, karret meg via dusjen ned til Bystasjonen der Henrik og Aga allerede ventet i taxien. Litt seint ute, tror jeg sovnet litt i dusjen der..

Fly til Stavanger og taxi rett til Clarion Hotel der ting skulle skje. Heldigvis ble det servert frokost før konferansen begynte kl 09.00. En rekke interessante presentasjoner (og noen ikke-så-interessante), en del diskusjon rundt bordene, sporadiske pauser, og en paneldebatt senere var det klart for å starte reisens egentlige formål; Nettverksbygging.

Det er et ord vi liker.

Før middag reiste vi for å sjekke inn på hotellet. Det viste seg at vi var booket på dobbeltrom på Rica Forum. Vi hadde vel håpet på enkeltrom (av ulike praktiske årsaker :) ), men sånn ble det nå. Meg og Tord fant etter hvert frem til rommet i 15. etasje (god utsikt), og stemningen var god helt til vi oppdaget at det faktisk ikke var 2 senger der. Men snarere 1 dobbeltseng.

Litt pinlig stillhet før enighet om hvem som skulle ligge innerst og gjensidige forsikringer om "ingen tafsing!" ble minibaren tømt og stemningen steg. Så mye at vi oppdaget at døren til badet faktisk ramlet av hengslene når den ble åpnet. Rica Forum går vel for å være et svært bra hotell, men ikke vet jeg..

Klart for middag på Clarion igjen, på mirakuløst vis fikk vi servert nesten akkurat det samme som vi fikk til lunch; kalkun. Og mye vin. God stemning rundt bordet, og folk flokket seg som vanlig rundt vårt eneste kvinnelige (og blonde) bidrag til studentstyret i SPE. Aga hadde blitt intervjuet og avfotografert av de fleste, og var på god vei inn i fast stilling i flere mystiske selskaper før vi andre hadde rukket å hilse på mer enn 3 stk i vår umiddelbare nærhet.

Stemningen steg ytterligere ved utdeling av bonger, og både timene og halvliterene gikk unna.

Etter hvert viste det seg at det var den harde kjerne fra Bergen, samt et spredt spekter av andre som holdt ut. Nettverksbygging godt i gang, og flere verdensproblemer ble nok løst utover kvelden. Diverse lovnader om jobb og videre kontakt ble delt ut, og sannsynligvis glemt igjen like fort.

Kvelden ble aldri mer en "ennå ung", og en eller annen fra Offshore Media Grp. syntes det var lurt å gå til Timbuktu. Det var vi enige i. Herfra videre til et utrolig harry sted: "Beverly".

Et ukjent antall halvlitere senere: Stavanger er en utrolig hyggelig by, folk er snille, Tou-øl er dritgodt og evnen til å gå for egen maskin er nesten borte. Det er helt umulig å bli kastet ut av Beverly, uansett hvor overstadig man er og uansett hvor langt bort evnen til å multitaske forsvinner. Det er ikke lenger en enkel sak å snakke samtidig som man holder et glass øl. Det er på tide med kebab.

På kebab-sjappen fant en eller annen fyr fra Prosesstek. ut at det var på tide med "fylle-latteren". Ingen av oss visste hva "fylle-latteren" var for noe, men det viste seg bare å være en helt alminnelig latter. Med ett unntak: Den smittet lettere enn spysyke i en barnehage. Aga var visstnok særlig utsatt, og endte opp på gulvet i krampelatter. Såpass ille at kurderen bak disken ble oppriktig bekymret for om hun fortsatt pustet. Heldigvis beviste hun det ved å skrike med jevne mellomrom.

Ingen husket hva hotellet het, men det viste seg at en kjapp og snøvlete beskrivelse holdt lenge for taxisjåføren. "Ehhhhh.... Rica et eller annet.. Hvor mange sånne er det her? 8 stk ja... eh.. det er en bra dame i resepsjonen... Det har 21 etasjer! Riktig, der ja! Før oss dit så vil vi belønne deg!"

På veien ble det plutselig klart at vi manglet noe. Kebaben til Aga, som hun ikke hadde klart å spise på grunn av krampelatteren. Hvor kunne den være? Joda... Den var der den skulle være, nemlig i lommen hennes. Vi oppdaget at å krangle om en kebab i baksetet av en taxi fører til 3 ting:

1) En utrolig skitten taxi
2) En utrolig forbannet taxisjåfør som ikke lenger snakker norsk
3) En liten vaske-taxi-seanse utenfor hotellet.

I dag tidlig var det verre... Tord, Henrik og Alf hadde funnet ut at det var lurt å ta fly kl 09.30. Heldigvis hadde vi andre bedre løsninger: Fly kl 15.45.

Så vi stod opp rundt kl 10, siden da stengte frokosten, spiste en god frokost i 21. etasje og tilbrakte dagen i Stavanger. Aga fant selvsagt en halvspist kebab i vesken sin, men den så visstnok ikke så god ut så hun spiste den ikke.

Nå er det kveld og formen kommer seg. Sakte men sikkert. I morgen skal jeg på jobb, så er det fest på skolen. Blir bra!