Tynt i rekkene etter hvert?

USA gutser på alle fronter for tiden. Kjør på sier nå jeg, men nå har jeg vel aldri forsøkt å være så fryktelig politisk korrekt.

Det er trukket mange paralleller (tvilsomme og noen direkte idiotiske sådanne) mellom USA og nazi-Tyskland, og jeg vil nødig gjøre det samme. Men når jeg leser dette er det litt fristende likevel. For det begynner kanskje å bli litt tynt i rekkene? Under WW2 gikk i alle fall Tyskland tom for staute gutter i riktig alder, og mot slutten var påfallende mange soldater enten litt for gamle eller litt for unge.

I California, USA, lever en kvinne ved navn Sonia Goldstein. Hun er 78 år og som alle andre amerikanere proppet full av nasjonalisme. Hun forflytter seg fra A til B med sin rullator og aner fred og ingen fare. Bortsett fra "those God Damn towell-head sons of bitches with their goats and their camels and cangoroos and what not" som lurer i buskene og bare venter på en sjanse til å bortrøve Sonia Goldstein "of her freedom of speech and our way of life" og sånt. "Let's just drop the Big One on them ragheads once and for all!"

Så får hun likevel sjansen til å bidra! For i posten kommer innkalling til tjeneste i USMC (U.S. Marine Core). I brevet beskrives det hvordan 78 år gamle Sonia skal få sjansen til å teste sine fysiske og psykiske egenskaper til det ytterste. Og jeg tviler ikke. USMC sier det hele beror på en feil. Jeg tror de bare er litt flau over å ha blitt fersket. Jeg tror de er tom for folk og begynner å få panikk.

Spørsmålet er: Sier hun ja? Er hun klar for en utfordring? Ser hun seg selv gutse rundt med en kamuflasjemalt rullator? I så fall ønsker jeg henne lykke til på "Boot Camp"! Semper Fi, Sonia!