Kaffekaffekaffekaffekaffe

Så har det skjedd igjen. Sent i seng, tidlig opp. Trenger kaffe. Ååå så godt det var med kaffe, trenger en til. Nå er jeg godt i gang, en til. Det går av seg selv nå, en til. Og en til. I kantinen selger de iskaffe! 2 stk på rappen, de er jo dritgode. Ned på leseplassen, der har jeg pulverkaffe. Dobbel kopp. Litt sterk, jaja. Der var den tom, en til.

Så nå sitter jeg her og skjelver. Får bekymrede blikk fra mine medstudenter som lurer på hvorfor det høres ut som maskingevær når jeg skriver og om tastaturet mitt tåler behandlingen.

MEN SELVSAGT TÅLER DEN AT JEG SKRIVER PÅ DEN SLUTT Å GLO PÅ MEG!!!

Får ikke gjort noe skolearbeid, merkelig nok, for er det noe jeg er nå så er det effektiv. Snakker med 18 stk på MSN samtidig, skriver blogg, klarer ikke sitte rolig.

Et hvert forsøk på å sitte stille fører kaldsvetting og at høyrefoten min begynner å riste ukontrollert. Jeg ser ut som en levende symaskin. Hadde jeg klart å kanalisere all energien inn i noe fornuftig skolearbeid, hadde jeg hatt 3 doktorgrader innen kl 14.00 i dag.

Kaffeskjelven... KAKAAAAAFFFFSKEJEELENEVN!

Tegn på at jeg har drukket for mye kaffe:

Jeg roper "kom inn kom inn kom inn!!" før folk rekker å banke på.
Jeg nyser med øynene åpne.
Jeg blinker faktisk ikke i det hele tatt når jeg tenker meg om.
Jeg kaldsvetter ren kaffe.
Folk blir svimmel bare av å være i samme rom som meg.
Jeg har lyst å spise ren pulverkaffe. Bare for å prøve...

Jeg er litt bekymret for om de merker noe på den jordskjelvmåleren de har her. Skulle ikke forbause meg om de plukker opp en uvanlig men jevn vedvarende rystelse. Jeg sitter tross alt i 1.etg...

Nå vet jeg hvordan ADHD-folka har det. Jeg må gjøre noe sLUTT Å GLO PÅ MEG!!!