Et utdrag fra hendelsesforløpet:
Sensor: Jaaaa... Kan du fortelle om pseudokritiske trykk og pseudokritiske temperaturer, hvordan disse egenskapene brukes i beregninger for mix av naturgasser..?
Meg: Eh... Hæ?
Sensor: Eh... Ja, altså, nei, eh, vi kan kanskje gå videre til empirisk likevektskonstant og flash calculations..?
Meg: Eh...
Og sånn gikk det en stund. Helt til vi endte opp med noe jeg virkelig kunne. Så jeg tenkte at "that's my cue!" og startet å prate. Trikset på muntlig eksamen er å prate kontinuerlig om noe man kan, dra det ut lengst mulig, og håpe på at det holder til tiden er ute. På den måten klarer ikke sensor å dra deg ut på glattisen med vanskelige spørsmål om mystiske deler av pensum.
Så jeg pratet, og pratet. Og pratet. Tavlen full av diverse greier jeg bare vagt har peiling på, men det så ganske innviklet ut vil jeg tro. Etter ca 20 minutters utgreiing om "et eller annet" følte jeg meg rimelig fornøyd. Jeg hadde fått vist at jeg kunne noe i alle fall.
Sensor: Eh...
[litt pinlig pause. Sensor prøver å få kontroll på hva jeg egentlig har sagt og kludret ned over hele tavlen]
Sensor: Eh... Ja.. Nei, det... Jeg vet ikke, det var ikke heeeeelt det jeg var på jakt etter. Hvor kommer metnings- og produksjonsprofil inn i bildet her..?
Jeg: Eh...
Og sånn gikk det stort sett i en time. God føkking sommer.
Men nå er begge de muntlige unnagjort! Det er jo bra! Og den første gikk veldig bra, så det går vel kanskje opp-i-opp når alt kommer til alt.
Stemningsbilde fra lesingen dagen før. Tydeligvis ikke dette han var på jakt etter. Typisk situasjon på muntlig eksamen er når tavlen ser sånn ut, du er midt i en setning og plutselig mister du tråden. Prøv å finne den igjen... Du har 10 sekunder på deg før første spørsmål fra sensor kommer og da er du virkelig fortapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar