En dag på jobb...

Jeg jobber på en alarmstasjon i et vaktselskap. Det innebærer at jeg sitter i et rom, med et uttall datamaskiner, telefoner, overvåkningsskjermer, kommunikasjonsutstyr etc etc og prøver å filtrere og vurdere, og eventuelt reagere på all informasjonen som tikker inn her hele tiden.

I tillegg er det folk som ringer konstant, og fra tid til annen skjer det helt utrolige ting.
Folk er merkelige og jeg har sluttet å bli overrasket over hvor mange idioter som finnes der ute.

Problemet med å jobbe i en jobb som denne, er at det er relativt lite av det som skjer her jeg kan fortelle til andre.

Taushetsplikten er rimelig viktig å overholde. Av og til er det ganske synd, for det skjer en del ting som hadde blitt artige vorspielhistorier :) Noen ganger er det virkelig store idioter i den andre enden av telefonen.

Slik som nå.

Og nå tenkte jeg å bearbeide raseriet mitt litt ved å skrive om det. Dette gjelder en dust som stod fast i en heis, og jeg kommer til å utelate alt som måtte komme inn under taushetsplikten min.

Okei.

Jeg får en alarm fra en heis. Det betyr en av følgende:
1) Det er noe feil med heisen.
2) Det er dårlig batteri i heisen.
3) Noen har trykket på knappen inne i heisen ved et uhell eller på tull.
4) Noen har trykket på knappen inne i heisen fordi heisen står fast

Nå har jeg muligheten til å snakke direkte til heiser, så jeg prøver selvsagt det - ingen svarer...
Så kommer det en alarm til fra samme heis, og jeg prøver igjen. Samtalen blir omtrent slik:

- [Firmanavn], kan du høre meg?
- JA!
- Har du behov for assistanse?
- JA!
- Står heisen fast?
- JA!
- Dette er en nymontert heis som egentlig ikke skal være i drift. Vi har derfor ingen adresse i vår database ennå, kan du fortelle meg hvor du befinner deg?
- Du får komme her å få meg ut av heisen!
- Ja. Kan du fortelle meg hvor du befinner deg?
- I heisen!!
- Ja. Kan du fortelle meg hvilket bygg heisen befinner seg i?
- Jeg vet ikke hva bygget heter, men det er der jeg har kontoret mitt.
- Javel. Hvilket firma jobber du for? Vet du ikke adressen til jobben din?
- Hvorfor spør du så mange spørsmål?? Kom heller her og få meg ut av heisen!
- Jeg vet ikke en gang hvilken del av Norge du befinner deg i, så det er vanskelig for meg å få deg ut av heisen før du kan fortelle meg hvor du befinner deg. Er du i Bergen?
- Ja selvsagt er jeg i Bergen!! Jeg står jo inne i den jævla heisen!
- Ja... Kan du fortelle meg hvor i Bergen heisen befinner seg?
- Du får komme her og få meg ut av heisen ja!
- Har du mobiltelefon med deg?
- Ja!
- Kan du si nummeret?
- Hva skal du med mitt nummer? Jeg husker ikke mobiltelefonnummeret mitt!!
- Jeg skal ringe deg, slik at jeg kan høre hva du sier. Jeg hører deg svært dårlig når du ikke snakker mot mikrofonen i heisen.
- Jeg står fast i heisen, du må komme hit og få meg ut!
- Ja, jeg vet du står fast i heisen. Men jeg vet ikke hvor heisen er. Kan du fortelle meg hvor heisen befinner seg? Jeg må vite hvor jeg skal sende folk, før jeg kan sende noen for å hjelpe deg.
- Heisen er midt mellom 1. og 2. etasje!!
- Fint.. Kan du ringe et telefonnummer?
- Hvem skal jeg ringe?
- Ring dette nummeret: [mitt telefonnummer til vårt sentralbord]

Etter 5 minutter med gjentatt oppramsing av mitt telefonnummer, hører jeg endelig at fyren ringer. Og får svar. Og begynner å skjelle ut vedkommende i andre enden. Problemet er at han selvsagt har ringt feil, han har ikke ringt hit. Etter ytterligere 3 ringeforsøk ringer endelig telefonen her.

- [Mitt firmanavn]
- Jeg står fast i heisen.
- Ja jeg vet. Kan du fortelle meg hvilket bygg du befinner deg i?

Nå følger nye 10 minutter med stort sett det samme som står over. Eneste forskjell er at for hvert spørsmål, svarer vedkommende "ja" og legger på. Jeg ringer opp igjen, og spør et nytt spørsmål. Han svarer "ja" og legger på.

Til slutt kommer det endelig et gjennombrudd når jeg prøver en litt annen innfallsvinkel:

- Tar du buss når du skal til jobb?
- Nei jeg har bil.
- Hvor parkerer du bilen din når du skal på jobb?
- Utenfor her.
- Når du går ut av bilen når du skal på jobb, hvilken bygning er den nærmeste bygningen du ser da?
- Rema-butikken!
- Hvilken Rema-butikk?
- Den som er ved siden av jobben min selvsagt. KOMMER DU OG SLIPPER MEG UT SNART?
- Jeg vet fortsatt ikke hvor du befinner deg, hvis du kan fortelle meg hvor du befinner deg, så kommer det folk og hjelper deg.
- Jeg står fast i heisen fortsatt og du gjør ingenting for å hjelpe meg! Jeg skal anmelde deg til brannvesenet (...) for å ikke hjelpe meg når jeg står fast i heisen!!
- Hvilket bygg er nærmeste nabo til jobben din?
- Rema 1000 og hotellet.

Nå vet jeg bare om 1 Rema 1000 som ligger i nærheten av et hotell. Så jeg sender en heismontør dit i håp om å finne en eller annen heis som står fast. Jeg ringer opp igjen til fyren i heisen, og spør han om det er riktig at han står i dette bygget.

- Det er [firmanavn] igjen, er det riktig at du står i [bygningens navn]?
- Jeg står i heisen! Du bare spør masse spørsmål uten å hjelpe meg ut!

Fyren legger på. Og jeg ringer han opp igjen.

- Det er [firmanavn]. Det er 5 heiser i dette bygget, ingen av de skal være i drift og alle er stanset på grunn av arbeid i dag. Hvilken heis står du i?
- Ja, jeg står i heisen.

Så legger han på.
Og jeg ringer opp igjen.

- Det er [firmanavn]. Vi har folk på vei til den bygningen, er det riktig bygning? Og hvilken heis står du fast i?
- Du kan bare glemme det, du spør bare masse spørsmål i stedet for å hjelpe meg!

Så legger han på.

Jeg ringer opp igjen og spør om han fortsatt står fast i heisen, eller om det er sant som han sier at vi bare kan glemme det?

- Ja hvor faen skal jeg gå? Selvsagt står jeg i heisen! Er du helt idiot?

Nå begynner det å koke litt over for meg. Jeg er imidlertid fortsatt høflig med fyren. Til tross for at jeg har lyst å bare la han råtne i heisen. Jeg bestemmer meg for å drite i å ringe han opp igjen, og heller la heismontøren lete gjennom de 5 heisene.

Heismontøren kommer, og finner riktignok en heis som står fast mellom 1. og 2. etasje.
Det har nå gått 45 minutter. I 2. etg finner han ut at døren er brutt opp.

Arbeidere som står ved siden av forteller at det plutselig kom flere høye smell fra inne i heisen, og plutselig kom en fyr krypende ut av den nå helt ødelagte heisdøren.

Heisen stod mellom to etasjer, og fyren hadde klart å kravle seg ut en åpning på ca 40 cm. Hvis heisen hadde begynt å bevege seg hadde han blitt kappet i to.

Fantastisk.

Så sånn går nu dagan...

Strålende dag i Bergen!

...og jeg er fyllesyk. Bombe? Ja, egentlig, for det var på ingen måte planen å nå den berømte tilstanden i går kveld.

Min uke kan beskrives med et enkelt ord: Travel.

Mandag begynte tidsnøden å melde seg for alvor. De to neste ukene er jeg på feltkurs, når jeg helst burde lest til eksamen. Som er om, riktig, 2 uker. Sånn er livet. Mandag og tirsdag gikk med til rapportskriving. Nå er både jeg og min gode lab-partner Haldis rimelig grundig lei av kapillærkrefter og residuell oljemetning. Men nå er vi ferdige, heldigvis. Sitter på leseplassen min og ser på min første ferdig-testede sandsteinskjerne. Jeg erklærer herved at den skal følge meg resten av livet på alle de kontor jeg måtte ende opp på :)

Denne uken har vi vært med å arrangere SPE's One Day Seminar i Grieghallen. Det hele startet tirsdags kveld, med Ice Breaker. Hadde heldigvis nok selvinnsikt til å ikke forsyne meg for mye av den gratis alkoholen.

For onsdag braket det hele løs - vi var på plass i Grieghallen kl 07.00. SPE One Day seminar kan best beskrives som en blanding av en messe og et seminar. Grieghallen er fylt til randen av olje-, service- og olje-og-service-relaterte bedrifter. Det er 6 foredragssaler der det til en hver tid pågår 6 parallelle foredrag om de fleste temaer innenfor olje og gass virksomheten.

Seminaret er det største årlige av sitt slag, selvsagt med unntak av ONS i Stavanger. Det tar vel litt tid før en kan konkurrere med noe slikt, men det er i alle fall det største i Bergen.

Etter at Herman Friele hadde foretatt den ofisielle åpningen, gikk seminaret sin gang. Mange gode foredrag - og mange småkjedelige for en trøtt student :) Ble av en eller annen grunn tildelt ansvaret for å ta bilder fra arrangementet. Klokket over 900 stykker ved endt seminar. Godt fornøyd med det. Tipper Jan Atle i hovedstyret er mindre fornøyd, siden han må gå gjennom alle sammen og velge ut de beste. Synd for han :)

Ut på kvelden begynte den artige delen av seminaret. Først en bedre middag. Flaks at vi fikk den gratis, jeg hørte i ettertid at den kostet en snau tusenlapp per person. Og det var den vel verdt, bare i drikkevarer. Husker ikke hva maten het, kokken var fremme og presenterte den som noe fancy (et eller annet på fransk). Kamskjell til forrett i alle fall, og noe utrolig godt kjøtt til hovedrett. Veldig bra.

Rundt kl 01.00 begynte det å stenge. Da var de fleste så ubehagelig fulle at det gjorde egentlig ingenting. Stemningen var på topp - vi hadde ingen planer om å gi oss. På Metro er vi alltid velkommen, og mer husker jeg ikke så mye av før jeg som vanlig styrtet på 7-11 en eller annen gang utpå natten. Jeg husker det var fryktelig tomt på 7-11. Ingen kø betyr at det er seint. Heldigvis har jeg ingen klokke, og var alt for full til å bruke telefonen. En veldig bra kveld, nå er dressen jeg brukte på rens. Det har den fortjent.

Torsdags morgen var en dårlig morgen. Ikke fordi jeg var fyllesyk. Det var egentlig både fortjent og forventet, etter å ha blandet alle alkoholholdige drikker known to man i løpet av onsdagen. Det var litt verre, fordi jeg hadde tannlegetime. Jeg har ikke tannlegeskrekk, jeg har en utrolig hyggelig tannlege. Men det er ille nok å være fyllesyk herfra til helvete, om man ikke må gjøre det i en tannlegestol. Heldigvis ingen hull, stakkars Gunnhild tannlege må ha blitt lettere beruset av sprit-dampen som tøyt ut av alle porer på hele kroppen min. Håper jeg virkelig pusset tennene ekstra godt. Det tror jeg at jeg gjorde. Men jeg tror ikke at det hjalp...

Ingen tur ut på torsdag. Jeg hadde ikke noe særlig valg - det hadde bare ikke fungert. Fredag begynte på skolen. Ikke så fryktelig tidlig :) Litt rapportskriving, og litt lesing - kl 16 begynte maraton-skriving-innspurten med Haldis og vi ble vel nesten ferdige!

Ut på kvelden møtte jeg en venninne av meg og slo hun i sjakk 3 ganger. Det er en gammel tradisjon at hun aldri vinner. Randi er kanskje den personen med det verste konkurranseinstinktet jeg noen gang har møtt. Etter noen øl blir går samtalen stort sett slik:

- NEEEEI! DIN IDIOT!! (tenke tenke)
- IDIOT!!!
- Mer øl?
- Ja.
- Fint.
- NEEEEEI!!! Åååååhh... IDIOT!!

Men det var en bra kveld med Randi som alltid :) Alt for sjeldent at det klaffer slik at begge har tid til å finne på noe, men det gjorde det for en gangs skyld i går.

Etter noen runder med sjakk-taping, gikk vi opp på Mjøllnir-fest på RFB. Mye mer folk en jeg hadde forventet, og stemningen var stort sett som alltid:

Ingunn dritings
Ingrid dritings og høyt volum
Anne-Elin passelig full
Ida søt som alltid :)
Odd-Are sint på en eller annen som han mener er "like før å bli kastet ut fra 3.etg!"
Gunnar hyper og Svein-Erik dritings
Julie litt fullere enn Aga
Øl på gulvet, knusing av flasker, ølkorker på bordet og gammel musikk fra Mjøllnir-PC'en.
Hente røyk på lesesalen, festen sprer seg til heisen og aviser i inngangsdøren.

I dag er det lørdag. Utrolig bra vær! Har lyst ut på byn! Ida maser og vil også ut på byn! Alle skal sikkert på byn. Jeg skal på jobb i morra og må opp kl 08.00... Jeg skal ikke på byn.

Nå skal jeg jobbe 2 dager, så er det rett på feltkurs som varer i 2 uker. Men neste helg er det pause. Fredag 5. skal vi igjen utpå og bli blaut på føttene. SPE Spring Party 2006 på Loungen blir et helvetes sjøslag og jeg gleder meg noe jævlig. Nå har jeg bannet nok, og det er på tide å avslutte.

Lurer litt på hva jeg skal finne på i kveld. Har lyst på fyllesyk-mat. Pizza. Har en i frysen :)

Fyllesyk og i tidsnød

Det er vel den beste og korteste beskrivelsen på mitt liv akkurat nå :)

I går var en super dag i Bergen. Sol og fint vær, varmt og godt. Skikkelig sommerstemning. Som vi alle vet er Bergen verdens beste by, særlig når det er sol og alle vil ut. Vi benket oss på Zachen i fem-tiden med solbriller og t-skjorte, og Bergens dyreste (men spiller det noen rolle...?) iskalde halvlitere.

Plutselig var 6 halve unnagjort, og det var ikke lenger noe alternativ å slutte å drikke øl.

Sigurd hadde store planer om festing på Lærerhøyskolen, så der havnet vi til slutt. Masse lærerhøyskolefolk i russedress (!). Det var visst russefest. Uten å ta for hardt i vil jeg påstå at gutt-jente forholdet på festen var rundt 1 - 9. Dvs det var 9 jenter per gutt, og ikke så mange gutter. En veldig bra kveld :)

Plutselig var vi på vei nedover mot sentrum. Klokken var sikkert ganske mye, og Sigurd mente det var en sinnsykt god idé å gå til byn. Det var det ikke. Etter en stund fikk vi praiet en taxi.

I dag er det lørdag og jeg var IKKE særlig i slag når jeg våknet. Selvsagt hadde jeg en avtale med min lab-partner Haldis om å skrive rapport. Jeg klarte å holde masken i ca en halv time, før kaldsvetten, min fullstendige mangel på konsentrasjon og den paniske skjelvingen avslørte meg som den skitne alkis jeg er. Haldis er 100 % avholds i tillegg, så der var det ikke mye sympati å hente.

Jaja..

Nå er formen litt bedre. Jeg har tapt noen dollar i poker på nettet, men det går greit for i går (når jeg var "kjempeopptatt" på lesesalen) vant jeg ganske mange flere :)

Hvis man kan bruke ordene "mange dollar" når vi snakker om svimlende summer som 4 og 5 og sånt... Jaja.

I morgen skal jeg på jobb kl 08, så det blir en slapp og tidlig lørdags kveld.

Kjedelig mandag..

...men det er gode penger! Har tilbrakt store deler av påsken på jobb. Pengene ruller inn, og det kommer sikker godt med en gang. Veldig fornøyd med at jeg fikk rikelig igjen på skatten også :)

Nå sitter jeg her, vet ikke HELT hva jeg skal finne på. Lite som skjer i Norge for tiden ser det ut som. I alle fall lite som påvirker meg her jeg sitter i alle fall.

Vurderer å se en film eller noe, men har ikke helt kommet så langt.

Lørdag var jeg på byen med en relativt ny venninne, veldig artig! Ganske fyllesyk på søndag, men det hjalp å reise hjem en tur til mamma og få litt lammesteik og omsorg :)

Ellers så slår svenskene til igjen! Expressen skriver geniale artikler om livet hos vårt broderfolk. Nå er det svenskenes sære sexvaner som er i fokus. Og de ER faktisk litt sære:

Bildet viser 21 år gamle Amanda. Hun er dendrofil. Det vil si at hun tenner seksuelt på, eh, trær. Nei jeg tuller ikke og jeg tror faktisk ikke Expressen gjør det heller. Damen har sex med trær, hun onanerer til bilder av trær - og har faktisk vært så heldig å finne et tre som gjengjelder hennes følelser. Treet heter "Tre" og Amanda besøker "Tre" i skogen så ofte hun kan, uansett vær og føreforhold.

På et tidspunkt forsøkte Amanda å avslutte forholdet med "Tre". Hun klarte å holde seg borte i noen måneder, men da var det stopp. "Tre" ble oppsøkt igjen, og forholdet gjenopptatt. Amanda brakk av en gren fra "Tre" og tok den med seg hjem. Grenen hadde hun i sengen sin, og koste med den og sovnet med den.

Hun besøker som sagt "Tre" så ofte hun kan, og kler gjerne av seg når hun gir "Tre" en klem. For å kjenne nærhet. Riktignok har forholdet beveget seg litt bort fra seksuelt begjær den siste tiden. Nå er det mer sterkere følelser som råder.

Hun jager alltid bort maurene som kryper på "Tre", og hun er overbevist om at følelsene er gjengjeldt. Det faktum at "Tre" alltid står der og venter på henne når hun kommer tar hun som et sikkert tegn på at "Tre" elsker henne tilbake.

Supert.

Artikkelen bygger på boken "Pervers? Om sex utöver det vanliga." av Niklas Långström og Anna Bäsén. Boken avslører at svenskefaen har syke interesser. Mellom 5 og 10 prosent av svenskene avviker fra de tre "vanlige", hetero-, homo- eller bifil.

Men DETTE var artig :)

Svensker er bra folk! Dette (fra Expressen.se) var en artig historie.

I Arlöv utenfor Malmö bor to svenske menn i 60-årene. Den ene er blind, og den andre er døv. De er naboer, men de vet ikke om hverandres handicap. Så en kveld er den blinde svensken på en snurr. Rimelig beruset, finner han ut at det hadde vært fint å vite hva klokken var blitt. Han skulle vel på byn da.

Så han finner ut at han skal spørre sin fremmede nabo om hjelp. Men det var ikke enkelt for den døve mannen å forstår hva den fulle blinde mannen egentlig ville. Til slutt skjønte han det imidlertid, og holdt opp klokken sin for å vise den blinde mannen hva viserene stod på. Men det kunne jo ikke den blinde mannen se. Han oppfattet bare total stillhet, og tok dette som et sikkert tegn på at han ble fornærmet. Så jeg gjetter på at han skjeller ut den døve etter noter, men det skjønner jo ikke den døve.

Så hva gjør fulle svenske blinde menn i 60-årene når de blir fornærmet av døve svenske menn i 60-årene og utskjelling ikke hjelper?

- Den blinde slog till den döve, säger kommissarie Mikael Holmström til Sydsvenskan.

Det måtte jo gå sånn. Den døve skjønner ingenting, men klarer jo etter hvert å løsrive seg fra den sinte fulle blinde mannen.

Forholdet ble senere anmeldt til politiet av en personlig assistent.

Helt utrolig :)

"Påske"

Så var det mandag! Resten av Norge har tatt påskeferie. Jeg hadde vel egentlig småplaner om en tur på fjellet i dag, men det ble droppet i siste sekund. Like greit, nå er det overskyet og trist ute. I motsetning til perleværet i går.

Gårsdagen ble brukt til å være fyllesyk. Dog ikke så fyllesyk som jeg kanskje burde vært med tanke på promillen på lørdag. Den var høy - det var en bra kveld på byn! Helgen har også ellers vært veldig bra, torsdag på Klar Bar var en av de beste på lenge! Synd at Metro etterpå bare var nedtur, men det er jo slik det pleier å være :)

Nå er meg og Ingunn på skolen. Av alle ting. Selv om det har vært en rimelig produktiv dag, er jeg lei og klar for å gå hjem. Skikkelig sulten også etter hvert. Gidder i alle fall ikke noe mer skolearbeid, da er det fint å ha sin egen blogg :)

Ingunn tror nok jeg gjør noe fornuftig siden jeg skriver så mye. Lar henne leve i troen på det.

Ellers er jeg stolt over å ha vervet min første blogger!! Stine sin blogg fra USA heter come-on-now-stine.blogspot.com og bør leses jevnlig har jeg hørt. Vet ikke helt hvor navnet kommer fra, men jeg antar det er en vanlig setning i svømmehallen der borte. Eller noe :)

Dette var vel ikke en særlig bra posting egentlig, jeg innser det. Ingenting å skrive om føler jeg akkurat nå. Det tar seg nok opp!

Påsken min skal tilbringes i Bergen. Litt stusselig å ikke få en skikkelig skitur, men sånn blir det når ellers trofaste kompiser finner ut at de vil skyte muslimer i Afghanistan i stedet for å gå på ski med meg. Sånn er livet. Benytter sjansen til å jobbe, og ser frem til lønningsdagen etter alle de helligdagene. Det blir bra, kanskje jeg kjøper et slott i Frankrike eller noe :)

Fortsatt god påske!

Tynt i rekkene etter hvert?

USA gutser på alle fronter for tiden. Kjør på sier nå jeg, men nå har jeg vel aldri forsøkt å være så fryktelig politisk korrekt.

Det er trukket mange paralleller (tvilsomme og noen direkte idiotiske sådanne) mellom USA og nazi-Tyskland, og jeg vil nødig gjøre det samme. Men når jeg leser dette er det litt fristende likevel. For det begynner kanskje å bli litt tynt i rekkene? Under WW2 gikk i alle fall Tyskland tom for staute gutter i riktig alder, og mot slutten var påfallende mange soldater enten litt for gamle eller litt for unge.

I California, USA, lever en kvinne ved navn Sonia Goldstein. Hun er 78 år og som alle andre amerikanere proppet full av nasjonalisme. Hun forflytter seg fra A til B med sin rullator og aner fred og ingen fare. Bortsett fra "those God Damn towell-head sons of bitches with their goats and their camels and cangoroos and what not" som lurer i buskene og bare venter på en sjanse til å bortrøve Sonia Goldstein "of her freedom of speech and our way of life" og sånt. "Let's just drop the Big One on them ragheads once and for all!"

Så får hun likevel sjansen til å bidra! For i posten kommer innkalling til tjeneste i USMC (U.S. Marine Core). I brevet beskrives det hvordan 78 år gamle Sonia skal få sjansen til å teste sine fysiske og psykiske egenskaper til det ytterste. Og jeg tviler ikke. USMC sier det hele beror på en feil. Jeg tror de bare er litt flau over å ha blitt fersket. Jeg tror de er tom for folk og begynner å få panikk.

Spørsmålet er: Sier hun ja? Er hun klar for en utfordring? Ser hun seg selv gutse rundt med en kamuflasjemalt rullator? I så fall ønsker jeg henne lykke til på "Boot Camp"! Semper Fi, Sonia!