Har vært på øvelse en uke. Må ærlig innrømme at jeg ikke syntes det var noe artig. Det var kaldt og vått, og beina er ødelagt.
Så nå sitter jeg her med feber, vondt i halsen, problemer med å spise, og fine kjøttsår på beina som gjør det til en svært utrivelig opplevelse å prøve å gå mer enn 2 meter. Dritkult. I tillegg glemte jeg barbersakene mine igjen, så nå har jeg plutselig helskjegg etter å ikke ha barbert meg på over en uke. Jeg kler det ikke, og har fått en del rare blikk i dag.
Så sånn er det. Nå har jeg gitt kroppen 2 timers frist til å bli frisk. Hvis ikke det skjer, må jeg bruke hardere metoder.
fredag 31. mars 2006
lørdag 25. mars 2006
Nakne engelskmenn (og -damer)
Det finnes folk som vier livet sitt til å utføre undersøkelser ingen andre gidder å gjennomføre. Som blant annet undersøkelsen fra Post Office HomePhone som avslører at én av tre briter jevnlig er nakne når de sitter i telefonen.
Det viser seg at menn syntes dette er artigst, og fire av ti rapporterer at, joda, det er helt greit å være naken når man ringer til noen. Damer syntes også dette er artig, men bare vel 27 %, eller rundt tre av ti, syntes dette er normalt.
Undersøkelsen stopper ikke der, men avslører også at så mange som én av ti syntes det er greit å legge telefonrøret fra seg og gjøre noe annet, mens vedkommende i andre enden fortsetter å snakke.
Så neste gang du snakker med en engelsk mann i telefonen: Det er 40% sjanse for at han faktisk er naken i andre enden.
Så vet vi det.
Det viser seg at menn syntes dette er artigst, og fire av ti rapporterer at, joda, det er helt greit å være naken når man ringer til noen. Damer syntes også dette er artig, men bare vel 27 %, eller rundt tre av ti, syntes dette er normalt.
Undersøkelsen stopper ikke der, men avslører også at så mange som én av ti syntes det er greit å legge telefonrøret fra seg og gjøre noe annet, mens vedkommende i andre enden fortsetter å snakke.
Så neste gang du snakker med en engelsk mann i telefonen: Det er 40% sjanse for at han faktisk er naken i andre enden.
Så vet vi det.
torsdag 23. mars 2006
Kaffekaffekaffekaffekaffe
Så har det skjedd igjen. Sent i seng, tidlig opp. Trenger kaffe. Ååå så godt det var med kaffe, trenger en til. Nå er jeg godt i gang, en til. Det går av seg selv nå, en til. Og en til. I kantinen selger de iskaffe! 2 stk på rappen, de er jo dritgode. Ned på leseplassen, der har jeg pulverkaffe. Dobbel kopp. Litt sterk, jaja. Der var den tom, en til.Så nå sitter jeg her og skjelver. Får bekymrede blikk fra mine medstudenter som lurer på hvorfor det høres ut som maskingevær når jeg skriver og om tastaturet mitt tåler behandlingen.
MEN SELVSAGT TÅLER DEN AT JEG SKRIVER PÅ DEN SLUTT Å GLO PÅ MEG!!!
Får ikke gjort noe skolearbeid, merkelig nok, for er det noe jeg er nå så er det effektiv. Snakker med 18 stk på MSN samtidig, skriver blogg, klarer ikke sitte rolig.
Et hvert forsøk på å sitte stille fører kaldsvetting og at høyrefoten min begynner å riste ukontrollert. Jeg ser ut som en levende symaskin. Hadde jeg klart å kanalisere all energien inn i noe fornuftig skolearbeid, hadde jeg hatt 3 doktorgrader innen kl 14.00 i dag.
Kaffeskjelven... KAKAAAAAFFFFSKEJEELENEVN!
Tegn på at jeg har drukket for mye kaffe:
Jeg roper "kom inn kom inn kom inn!!" før folk rekker å banke på.
Jeg nyser med øynene åpne.
Jeg blinker faktisk ikke i det hele tatt når jeg tenker meg om.
Jeg kaldsvetter ren kaffe.
Folk blir svimmel bare av å være i samme rom som meg.
Jeg har lyst å spise ren pulverkaffe. Bare for å prøve...
Jeg er litt bekymret for om de merker noe på den jordskjelvmåleren de har her. Skulle ikke forbause meg om de plukker opp en uvanlig men jevn vedvarende rystelse. Jeg sitter tross alt i 1.etg...
Nå vet jeg hvordan ADHD-folka har det. Jeg må gjøre noe sLUTT Å GLO PÅ MEG!!!
tirsdag 21. mars 2006
Tannleger
Jeg har ikke tannlegeskrekk. Det eneste jeg har angst for når jeg går til tannlegen er å dra kortet etterpå. Hva er det vi betaler skatt for? Er ikke tannbehandling helsebehandling da? Men, det er en helt annen diskusjon.Av en eller annen grunn så kjøper jeg alt som tannlegen sier uten å tenke mer over det. Hun sier jeg må ha sånn og sånn behandling, jeg sier "ja men selvsagt må jeg det!". Snart burde man kanskje tenkt seg litt om. Jeg tror de er en stor bløff. Jeg tror tannlegeskolen er et cover-up for noe stort og ekkelt noe.
Nettavisen skriver en helt fantastisk artikkel.
Et kort sammendrag: En tannlege skal kose seg med litt iskrem. Han plages nok ikke av ising i tennene, siden han tross alt er tannlege. Så han setter tennene sine (ja..) i isen, og hva skjer? Jo, han oppdager at det er ting i isen som ikke skal være der.
Du gjetter kanskje hva han finner?
Så, tannlegen finner en tann i isen sin. Hva gjør han? Han går amok. Det hadde vel vi alle gjort. Han ringer Diplom-is og kjefter de huden full. Hos Diplom-is får man selvsagt panikk, og setter i gang alle interne undersøkelser man klarer å komme på. Og noen til.
Etter flere undersøkelser føler Diplom-is seg rimelig sikre på at tannen ikke har havnet i isen under produksjon. Man skulle vel tro at den eventuelle ansatte som mistet en tann hadde merket det.
Da ringer telefonen. Og gjett hvem det er? Det er tannlegen - og han har gjort en oppdagelse! Han har nemlig oppdaget at det mangler en tann i hans egen munn! 2 + 2 blir 4, og tannlegen innser at det nok var hans egen tann i isen.
Og da ringer alarmklokkene hos meg. Jeg hadde nok merket hvis jeg sånn plutselig mistet en tann. De aller fleste hadde vel det, og man skulle vel kanskje tro at en tannlege av alle mennesker ville merket det.
Jeg tror de bløffer. Jeg tror ikke de har utdannelse i noe som helst. Jeg tror de alle sammen tilhører en sekt som planlegger å overta verden ved å plante bomber (Blomber? Tilfeldighet...?) i tennene våre.
Kommer ikke til å skje. Heretter fikser jeg mine egne tenner. Jeg har aldri hatt hull i tennene, så meg har de ikke makt over.
Foto: Rune Petter Ness
torsdag 16. mars 2006
Energy 21 og påfølgende fyll
I 2 dager har vi vært i Stavanger på konferansen Energy 21. Nå er vi trygt hjemme igjen, bakfulle og på etterskudd med ALT vi egentlig burde brukt tiden på.
Men det var artig!
Onsdag stod jeg opp klokka 05.00 etter 3 timer søvn, karret meg via dusjen ned til Bystasjonen der Henrik og Aga allerede ventet i taxien. Litt seint ute, tror jeg sovnet litt i dusjen der..
Fly til Stavanger og taxi rett til Clarion Hotel der ting skulle skje. Heldigvis ble det servert frokost før konferansen begynte kl 09.00. En rekke interessante presentasjoner (og noen ikke-så-interessante), en del diskusjon rundt bordene, sporadiske pauser, og en paneldebatt senere var det klart for å starte reisens egentlige formål; Nettverksbygging.
Det er et ord vi liker.
Før middag reiste vi for å sjekke inn på hotellet. Det viste seg at vi var booket på dobbeltrom på Rica Forum. Vi hadde vel håpet på enkeltrom (av ulike praktiske årsaker :) ), men sånn ble det nå. Meg og Tord fant etter hvert frem til rommet i 15. etasje (god utsikt), og stemningen var god helt til vi oppdaget at det faktisk ikke var 2 senger der. Men snarere 1 dobbeltseng.
Litt pinlig stillhet før enighet om hvem som skulle ligge innerst og gjensidige forsikringer om "ingen tafsing!" ble minibaren tømt og stemningen steg. Så mye at vi oppdaget at døren til badet faktisk ramlet av hengslene når den ble åpnet. Rica Forum går vel for å være et svært bra hotell, men ikke vet jeg..
Klart for middag på Clarion igjen, på mirakuløst vis fikk vi servert nesten akkurat det samme som vi fikk til lunch; kalkun. Og mye vin. God stemning rundt bordet, og folk flokket seg som vanlig rundt vårt eneste kvinnelige (og blonde) bidrag til studentstyret i SPE. Aga hadde blitt intervjuet og avfotografert av de fleste, og var på god vei inn i fast stilling i flere mystiske selskaper før vi andre hadde rukket å hilse på mer enn 3 stk i vår umiddelbare nærhet.
Stemningen steg ytterligere ved utdeling av bonger, og både timene og halvliterene gikk unna.
Etter hvert viste det seg at det var den harde kjerne fra Bergen, samt et spredt spekter av andre som holdt ut. Nettverksbygging godt i gang, og flere verdensproblemer ble nok løst utover kvelden. Diverse lovnader om jobb og videre kontakt ble delt ut, og sannsynligvis glemt igjen like fort.
Kvelden ble aldri mer en "ennå ung", og en eller annen fra Offshore Media Grp. syntes det var lurt å gå til Timbuktu. Det var vi enige i. Herfra videre til et utrolig harry sted: "Beverly".
Et ukjent antall halvlitere senere: Stavanger er en utrolig hyggelig by, folk er snille, Tou-øl er dritgodt og evnen til å gå for egen maskin er nesten borte. Det er helt umulig å bli kastet ut av Beverly, uansett hvor overstadig man er og uansett hvor langt bort evnen til å multitaske forsvinner. Det er ikke lenger en enkel sak å snakke samtidig som man holder et glass øl. Det er på tide med kebab.
På kebab-sjappen fant en eller annen fyr fra Prosesstek. ut at det var på tide med "fylle-latteren". Ingen av oss visste hva "fylle-latteren" var for noe, men det viste seg bare å være en helt alminnelig latter. Med ett unntak: Den smittet lettere enn spysyke i en barnehage. Aga var visstnok særlig utsatt, og endte opp på gulvet i krampelatter. Såpass ille at kurderen bak disken ble oppriktig bekymret for om hun fortsatt pustet. Heldigvis beviste hun det ved å skrike med jevne mellomrom.
Ingen husket hva hotellet het, men det viste seg at en kjapp og snøvlete beskrivelse holdt lenge for taxisjåføren. "Ehhhhh.... Rica et eller annet.. Hvor mange sånne er det her? 8 stk ja... eh.. det er en bra dame i resepsjonen... Det har 21 etasjer! Riktig, der ja! Før oss dit så vil vi belønne deg!"
På veien ble det plutselig klart at vi manglet noe. Kebaben til Aga, som hun ikke hadde klart å spise på grunn av krampelatteren. Hvor kunne den være? Joda... Den var der den skulle være, nemlig i lommen hennes. Vi oppdaget at å krangle om en kebab i baksetet av en taxi fører til 3 ting:
1) En utrolig skitten taxi
2) En utrolig forbannet taxisjåfør som ikke lenger snakker norsk
3) En liten vaske-taxi-seanse utenfor hotellet.
I dag tidlig var det verre... Tord, Henrik og Alf hadde funnet ut at det var lurt å ta fly kl 09.30. Heldigvis hadde vi andre bedre løsninger: Fly kl 15.45.
Så vi stod opp rundt kl 10, siden da stengte frokosten, spiste en god frokost i 21. etasje og tilbrakte dagen i Stavanger. Aga fant selvsagt en halvspist kebab i vesken sin, men den så visstnok ikke så god ut så hun spiste den ikke.
Nå er det kveld og formen kommer seg. Sakte men sikkert. I morgen skal jeg på jobb, så er det fest på skolen. Blir bra!
Men det var artig!
Onsdag stod jeg opp klokka 05.00 etter 3 timer søvn, karret meg via dusjen ned til Bystasjonen der Henrik og Aga allerede ventet i taxien. Litt seint ute, tror jeg sovnet litt i dusjen der..
Fly til Stavanger og taxi rett til Clarion Hotel der ting skulle skje. Heldigvis ble det servert frokost før konferansen begynte kl 09.00. En rekke interessante presentasjoner (og noen ikke-så-interessante), en del diskusjon rundt bordene, sporadiske pauser, og en paneldebatt senere var det klart for å starte reisens egentlige formål; Nettverksbygging.
Det er et ord vi liker.
Før middag reiste vi for å sjekke inn på hotellet. Det viste seg at vi var booket på dobbeltrom på Rica Forum. Vi hadde vel håpet på enkeltrom (av ulike praktiske årsaker :) ), men sånn ble det nå. Meg og Tord fant etter hvert frem til rommet i 15. etasje (god utsikt), og stemningen var god helt til vi oppdaget at det faktisk ikke var 2 senger der. Men snarere 1 dobbeltseng.
Litt pinlig stillhet før enighet om hvem som skulle ligge innerst og gjensidige forsikringer om "ingen tafsing!" ble minibaren tømt og stemningen steg. Så mye at vi oppdaget at døren til badet faktisk ramlet av hengslene når den ble åpnet. Rica Forum går vel for å være et svært bra hotell, men ikke vet jeg..
Klart for middag på Clarion igjen, på mirakuløst vis fikk vi servert nesten akkurat det samme som vi fikk til lunch; kalkun. Og mye vin. God stemning rundt bordet, og folk flokket seg som vanlig rundt vårt eneste kvinnelige (og blonde) bidrag til studentstyret i SPE. Aga hadde blitt intervjuet og avfotografert av de fleste, og var på god vei inn i fast stilling i flere mystiske selskaper før vi andre hadde rukket å hilse på mer enn 3 stk i vår umiddelbare nærhet.
Stemningen steg ytterligere ved utdeling av bonger, og både timene og halvliterene gikk unna.
Etter hvert viste det seg at det var den harde kjerne fra Bergen, samt et spredt spekter av andre som holdt ut. Nettverksbygging godt i gang, og flere verdensproblemer ble nok løst utover kvelden. Diverse lovnader om jobb og videre kontakt ble delt ut, og sannsynligvis glemt igjen like fort.
Kvelden ble aldri mer en "ennå ung", og en eller annen fra Offshore Media Grp. syntes det var lurt å gå til Timbuktu. Det var vi enige i. Herfra videre til et utrolig harry sted: "Beverly".
Et ukjent antall halvlitere senere: Stavanger er en utrolig hyggelig by, folk er snille, Tou-øl er dritgodt og evnen til å gå for egen maskin er nesten borte. Det er helt umulig å bli kastet ut av Beverly, uansett hvor overstadig man er og uansett hvor langt bort evnen til å multitaske forsvinner. Det er ikke lenger en enkel sak å snakke samtidig som man holder et glass øl. Det er på tide med kebab.
På kebab-sjappen fant en eller annen fyr fra Prosesstek. ut at det var på tide med "fylle-latteren". Ingen av oss visste hva "fylle-latteren" var for noe, men det viste seg bare å være en helt alminnelig latter. Med ett unntak: Den smittet lettere enn spysyke i en barnehage. Aga var visstnok særlig utsatt, og endte opp på gulvet i krampelatter. Såpass ille at kurderen bak disken ble oppriktig bekymret for om hun fortsatt pustet. Heldigvis beviste hun det ved å skrike med jevne mellomrom.
Ingen husket hva hotellet het, men det viste seg at en kjapp og snøvlete beskrivelse holdt lenge for taxisjåføren. "Ehhhhh.... Rica et eller annet.. Hvor mange sånne er det her? 8 stk ja... eh.. det er en bra dame i resepsjonen... Det har 21 etasjer! Riktig, der ja! Før oss dit så vil vi belønne deg!"
På veien ble det plutselig klart at vi manglet noe. Kebaben til Aga, som hun ikke hadde klart å spise på grunn av krampelatteren. Hvor kunne den være? Joda... Den var der den skulle være, nemlig i lommen hennes. Vi oppdaget at å krangle om en kebab i baksetet av en taxi fører til 3 ting:
1) En utrolig skitten taxi
2) En utrolig forbannet taxisjåfør som ikke lenger snakker norsk
3) En liten vaske-taxi-seanse utenfor hotellet.
I dag tidlig var det verre... Tord, Henrik og Alf hadde funnet ut at det var lurt å ta fly kl 09.30. Heldigvis hadde vi andre bedre løsninger: Fly kl 15.45.
Så vi stod opp rundt kl 10, siden da stengte frokosten, spiste en god frokost i 21. etasje og tilbrakte dagen i Stavanger. Aga fant selvsagt en halvspist kebab i vesken sin, men den så visstnok ikke så god ut så hun spiste den ikke.
Nå er det kveld og formen kommer seg. Sakte men sikkert. I morgen skal jeg på jobb, så er det fest på skolen. Blir bra!
tirsdag 14. mars 2006
Alle gode ting er 37
Tøft på skolen for tiden! Mye som skjer, mye som skal gjøres, innleveringer i fag jeg ikke visste jeg hadde en gang... Ikke enkelt. I morgen tidlig reiser vi til Stavanger en snartur, det blir et kjærkomment (men utrolig dårlig timet) avbrekk fra lesesalen.
Gleder meg til sommerferien.
Målet er å stå på eksamen, et nobelt mål jeg deler med de aller fleste andre studenter her i verden - inkludert en 72 år gammel inder som sliter litt med tall.
Nettavisen kan nemlig fortelle historien om den indiske bonden Shiv Charan, som i en alder av 72 år nå er klar for sitt 37. forsøk på å fullføre gymnaset. Han har nemlig lovet seg selv å ikke gifte seg før han står på alle eksamenene fra videregående skole. Den indiske bonden prøvde første gang i 1969 - i en alder av 35 år - men strøk i matte.
- I år er jeg sikker på at jeg skal klare matten, sier han til Indo Asian News Service ifølge Ananova.
For det begynner å haste:
- For meg handler det ikke bare om å bestå eksamen, men like mye om å få muligheten til å gifte meg, sier Charan.
Vel. Lykke til til han! Og lykke til på bryllupsnatten hvis det skulle gå bra denne gangen - jeg håper på hans vegne at han ikke er av den religøse sorten som helst ikke har sex før ekteskapet.
For i så fall tror jeg kanskje at løpet er kjørt...
Da er det kveld, fly går tidlig for tiden.. :)
Gleder meg til sommerferien.
Målet er å stå på eksamen, et nobelt mål jeg deler med de aller fleste andre studenter her i verden - inkludert en 72 år gammel inder som sliter litt med tall.
Nettavisen kan nemlig fortelle historien om den indiske bonden Shiv Charan, som i en alder av 72 år nå er klar for sitt 37. forsøk på å fullføre gymnaset. Han har nemlig lovet seg selv å ikke gifte seg før han står på alle eksamenene fra videregående skole. Den indiske bonden prøvde første gang i 1969 - i en alder av 35 år - men strøk i matte.
- I år er jeg sikker på at jeg skal klare matten, sier han til Indo Asian News Service ifølge Ananova.
For det begynner å haste:
- For meg handler det ikke bare om å bestå eksamen, men like mye om å få muligheten til å gifte meg, sier Charan.
Vel. Lykke til til han! Og lykke til på bryllupsnatten hvis det skulle gå bra denne gangen - jeg håper på hans vegne at han ikke er av den religøse sorten som helst ikke har sex før ekteskapet.
For i så fall tror jeg kanskje at løpet er kjørt...
Da er det kveld, fly går tidlig for tiden.. :)
mandag 13. mars 2006
Teori og praksis
Veeeeel så var det mandag igjen. Tilbake på skolen. Kjempeartig. Ute er det perlevær, men fortsatt bikkjekaldt! Hva er det som skjer? Dette er Bergen, det skal liksom være 10 grader og regn hele året. Nå minner det mest om et eller annet sted i Nord-Norge...
Men det spiller vel liten rolle. Jeg har jo ikke tid til å være ute uansett.
Tenkte at et par små stemningsbilder fra skolen kunne være på sin plass akkurat nå! Sånn er store deler av min hverdag for tiden.
Enten befinner jeg meg på lab'en der ingenting fungerer, eller så befinner jeg meg på leseplassen min der jeg må finne ut hvorfor ingenting fungerer.
Det er et uttrykk som sier at:
Teori: Ingenting fungerer, men du vet hvorfor.
Praksis: Alt fungerer, men du vet ikke hvorfor.
Her på Universitetet er det alltid vårt mål å kombinere teori og praksis:
Ingenting virker og ingen vet hvorfor.
Men det spiller vel liten rolle. Jeg har jo ikke tid til å være ute uansett.Tenkte at et par små stemningsbilder fra skolen kunne være på sin plass akkurat nå! Sånn er store deler av min hverdag for tiden.
Enten befinner jeg meg på lab'en der ingenting fungerer, eller så befinner jeg meg på leseplassen min der jeg må finne ut hvorfor ingenting fungerer.
Det er et uttrykk som sier at:
Teori: Ingenting fungerer, men du vet hvorfor.
Praksis: Alt fungerer, men du vet ikke hvorfor.
Her på Universitetet er det alltid vårt mål å kombinere teori og praksis:
Ingenting virker og ingen vet hvorfor.
søndag 12. mars 2006
Skiskyting i et nytt perspektiv
OL er slutt, omsider. Jeg fikk egentlig aldri med meg at det startet før alle begynte å snakke om hvor dårlig det gikk for de norske. Vi vant visstnok ikke rubbel og bit slik vi burde gjort. Siden vi er født med ski på beina osv.
Jeg bryr meg ikke SÅ fryktelig mye om hvor mange brenne-CD'er vi fikk med oss hjem (jeg vet det er gullmedaljer, men de så mest ut som brenne-CD'er syntes jeg), men det var litt mystisk at vi ikke vant mer enn vi gjorde. Vinternasjon som vi er!
Uansett, jeg har funnet en video som kanskje forklarer hvorfor det gikk i dass med oss. Var det skiskytternes feil? Uansett, en svært artig liten film som til og med forklarer mordet på Kennedy og attentatet mot Fidel Castro. Ikke verst.
Se videoen her!
Jeg bryr meg ikke SÅ fryktelig mye om hvor mange brenne-CD'er vi fikk med oss hjem (jeg vet det er gullmedaljer, men de så mest ut som brenne-CD'er syntes jeg), men det var litt mystisk at vi ikke vant mer enn vi gjorde. Vinternasjon som vi er!
Uansett, jeg har funnet en video som kanskje forklarer hvorfor det gikk i dass med oss. Var det skiskytternes feil? Uansett, en svært artig liten film som til og med forklarer mordet på Kennedy og attentatet mot Fidel Castro. Ikke verst.
Se videoen her!
Katter
Jeg er vel helst et hundemenneske. Selv om jeg har vokst opp med katt :)
Men uansett, her er en link til en svært artig kattevideo som kommer til å løfte humøret ditt flere hakk!
http://www.koreus.com/media/funny-cats-2.html
Men uansett, her er en link til en svært artig kattevideo som kommer til å løfte humøret ditt flere hakk!
http://www.koreus.com/media/funny-cats-2.html
lørdag 11. mars 2006
Fyllesyk på skolen
Det er lørdag, og jeg er fyllesyk. En litt dårlig planlagt tur på byn i går endte som vanlig hardt og brutalt på 7-11 i 4-tiden en gang. Sur fyr bak disken, og nesten ustekt pizza. Men det er litt som med Kebab, og melk, "må ha det, bare må ha det!"
I dag er det perlevær i Bergen, og jeg har forsøkt å kurere meg selv med en lang tur. Det gikk ikke helt, for hodepinen er her fortsatt, men jeg vil tro at det hjalp. Egg til frokost, det angrer jeg på. For det var litt kvalmt...
Ryktene sier at det er byn i kveld igjen, men jeg tviler på det. Det kjennes ikke sånn ut, men det har jeg sagt før. Så vi får se.
De nærmeste ukene er fylt opp med jobb og alt mulig, så jeg er faktisk på skolen. Har et tonn med ting jeg MÅ gjøre de neste ukene, men som jeg vet at jeg aldri kommer til å få tid til. Stresser litt, selv om jeg liker å beskrive meg selv som en som aldri stresser.
På onsdag skal jeg og 4 andre på en konferanse i Stavanger, det blir artig (les: Gratis fyll). Kommer hjem litt utpå torsdag, rekker sannsynligvis akkurat å ta en dusj og bli litt friskere før jeg skal perverst tidlig på jobb på fredag. Så skal jeg jobbe lørdag, søndag, mandag, osv helt frem til neste søndag. For DA har Forsvaret bestemt at jeg skal være på et eller annet fjell et eller annet sted og gjøre min plikt for Konge og dronning og Fedreland. Og det varer en uke. Da er det plutselig april, og tiden går.
I går var jeg vitne til at en 40 år gammel mann sjekket opp en venninne av meg (som er 22 år gammel). Vi trodde jo ganske lenge at han ALDRI kom til å lykkes, men før vi visste ordet av det så gikk de for å "kjøpe burger". Og vi vet jo alle hva det betyr. Hvis jeg klarer å sjekke opp en 22-år gammel pen jente når jeg er 40 kommer jeg sikkert til å være ganske fornøyd :)
Ha en strålende lørdag!
I dag er det perlevær i Bergen, og jeg har forsøkt å kurere meg selv med en lang tur. Det gikk ikke helt, for hodepinen er her fortsatt, men jeg vil tro at det hjalp. Egg til frokost, det angrer jeg på. For det var litt kvalmt...
Ryktene sier at det er byn i kveld igjen, men jeg tviler på det. Det kjennes ikke sånn ut, men det har jeg sagt før. Så vi får se.
De nærmeste ukene er fylt opp med jobb og alt mulig, så jeg er faktisk på skolen. Har et tonn med ting jeg MÅ gjøre de neste ukene, men som jeg vet at jeg aldri kommer til å få tid til. Stresser litt, selv om jeg liker å beskrive meg selv som en som aldri stresser.
På onsdag skal jeg og 4 andre på en konferanse i Stavanger, det blir artig (les: Gratis fyll). Kommer hjem litt utpå torsdag, rekker sannsynligvis akkurat å ta en dusj og bli litt friskere før jeg skal perverst tidlig på jobb på fredag. Så skal jeg jobbe lørdag, søndag, mandag, osv helt frem til neste søndag. For DA har Forsvaret bestemt at jeg skal være på et eller annet fjell et eller annet sted og gjøre min plikt for Konge og dronning og Fedreland. Og det varer en uke. Da er det plutselig april, og tiden går.
I går var jeg vitne til at en 40 år gammel mann sjekket opp en venninne av meg (som er 22 år gammel). Vi trodde jo ganske lenge at han ALDRI kom til å lykkes, men før vi visste ordet av det så gikk de for å "kjøpe burger". Og vi vet jo alle hva det betyr. Hvis jeg klarer å sjekke opp en 22-år gammel pen jente når jeg er 40 kommer jeg sikkert til å være ganske fornøyd :)
Ha en strålende lørdag!
fredag 10. mars 2006
For å gjøre det bra igjen..
Det var så mye negativt i den forrige postingen min. Og jeg vil jo ikke at bloggen min skal være negativt ladet heller. Det blir jo for dumt :)
Så derfor har jeg funnet denne fine lille tegneserien, som jeg i alle fall syntes var veldig morsom. I disse fugleinfluensa-tider..
Så derfor har jeg funnet denne fine lille tegneserien, som jeg i alle fall syntes var veldig morsom. I disse fugleinfluensa-tider..
Du kan trykke på bildet for å få frem i litt mer lesbar størrelse.
Nå skal jeg ta med mine surt ervervede brune Hansa og gå på vorspiel.
Ha en super dag! :)
Kuer opplever jevnlig psykisk smerte. Tydeligvis.
Nå PLEIER jeg sjeldent å irritere meg over småting. Eller teite folk. Men av og til gjør jeg det, og i sted gjorde jeg det.
Normalt ville jeg bare ha snakket litt med meg selv om det og latt det være derfra. Hvis det var virkelig ille ville jeg kanskje fortalt noen om det. Men nå! Nå kan jeg skrive om det i bloggen min :)
Så... Jeg var på butikken. Skulle kjøpe mat. Siden det var tomt når jeg kom hjem. Så går jeg til butikken, og midt i døren treffer jeg 2 jenter. De var som selve prototypen på venstreradikale økologisk mat, pro-palestina, studerer-noe-om-u-land folk. Sånne jeg egentlig ikke har så mye til overs for, men stort sett bare ler litt av inne i meg. Vil jo ikke såre de heller, de tror jo sikkert på det selv eller noe.
Men DU som stod utenfor butikken, du var teit. Du heter sikkert Nora eller Fiane eller noe sånt. Du og venninnen din gikk inn samtidig med meg, og dere gikk rett forbi appelsinene med et hånlig blikk (de kommer vel fra Israel eller noe de da..) (det gjør forsåvidt halve resten av butikken også). Jeg stod ved siden av dere når dere diskuterte melk. Ja, melk. Og du har sikkert et poeng i at det er "ren utnyttelse av en uskyldig ku" å tappe melken av den og selge den på butikken. Det var en utrolig teit ting å si, og det førte bare til én ting: Nemlig at jeg av prinsipp måtte kremte meg forbi dere og ta 3 liter melk oppi handlekurven min. Til tross for at jeg kjøpte melk i går, og jeg drikker ikke SÅ mye melk. Nå har jeg 4 liter i kjøleskapet, og innen de alle er gått ut på dato har jeg kanskje drukket én og en halv. Kanskje. Så takk for det. Og kuen takker deg også, nå har hun blitt tvangstappet av 2 liter melk som bare går rett i sluket hos meg. Tenk hvor mye "psykisk smerte", som du kalte det, hun nå unødvendig har blitt utsatt for. Det er din feil.
Men så var det jo øl jeg egentlig skulle ha på butikken. Og jammen stod dere ikke der også. Du skulle tydeligvis bare ha 2 øl. Kunne du ikke heller bare tatt ut to øl fra en seks-pakning, i stedet for å ta ut 4 og ta med deg to øl og masse papp? Alle andre mennesker i hele verden ville gjort det. Men ikke du i fretex-klærne dine.
Nå er jeg nesten litt provosert, men jeg ser fortsatt humoren i hvor teite dere er. Så jeg går til kassen, uten å tenke så mye på det. Men, siden jeg måtte vente til du hadde plukket ut dine 6 minus 4 øl (som du forøvrig brukte sikkert 2 minutter på) før jeg kunne bruke ca 1 sekund på å legge 12 øl i min handlekurv, kom jeg selvsagt bak deg i køen. Mellom oss stod det en annen fyr.
Det hindret ikke at jeg måtte høre på at du kritiserte den stakkars butikkdamen for at de ikke hadde godt nok vegetar-utvalg i varmmat-disken. Og jeg hørte også at du poengterte at hun var solidarisk ansvarlig for at Coop ikke brukte gjenvinnbare plastposer. Og, beklager, men når butikkdamen så, litt sarkastisk spurte deg, om du skulle ha pose - og du ble så paff at du ikke en gang klarte å svare - da lo jeg litt. Butikkdamen hørte det, og hun smilte hun også :)
Helt frem til nå har jeg tenkt at "vi er alle forskjellige og har ulike meninger om ting". Og det er jo en bra ting, jeg respekterer det jeg og hadde helst sett at du respekterer at jeg _driter_ i Palestina. Men det gjør du vel neppe..
Men, prikken på i'en var når det viste seg at mine varer ble samlet opp i samme "del" av kassen som dine. Den til venstre, symbolsk nok. Og nå skal jeg lære deg en ting:
Det er VANLIG høflighet på butikken at du faktisk tar varene dine BORT fra kassen, og NED i en pose eller noe annet høvelig som kan oppbevare varer. Man står IKKE i 5 minutter og PRATER med venninnen sin, mens varene bare ligger der og lager kø og problemer for alle andre.
Når jeg hadde stått der i noen minutter og ventet på deg, mistet jeg litt tålmodigheten. Jeg innrømmer det. Det var derfor jeg spurte deg, høflig, om du kunne få fingeren din ut slik at jeg kunne få varene mine. De var allerede begynt å blande seg med neste kundes varer nemlig. Men det fikk du kanskje ikke med deg i din travle samtale. Jeg hadde fortsatt ingen fordommer mot deg og din væremåte. Men når du svarer at "jeg har like stor rett som alle andre individer til å oppholde meg her, jeg har faktisk BETALT for varene mine jeg også, eller tror du kanskje ikke det?"
Da, kjære ubrukelige menneske. Unnskyld, individ, da klarte jeg ikke mer. Det var derfor jeg spurte deg om det hadde rablet for deg. Da ble du litt fornærmet, men det driter jeg i.
Du er sløsing av oksygen, og jeg håper jeg aldri treffer deg mer i hele mitt liv.
Jeg begynner å se verdien av blogging, og føler meg bedre allerede :)
Normalt ville jeg bare ha snakket litt med meg selv om det og latt det være derfra. Hvis det var virkelig ille ville jeg kanskje fortalt noen om det. Men nå! Nå kan jeg skrive om det i bloggen min :)
Så... Jeg var på butikken. Skulle kjøpe mat. Siden det var tomt når jeg kom hjem. Så går jeg til butikken, og midt i døren treffer jeg 2 jenter. De var som selve prototypen på venstreradikale økologisk mat, pro-palestina, studerer-noe-om-u-land folk. Sånne jeg egentlig ikke har så mye til overs for, men stort sett bare ler litt av inne i meg. Vil jo ikke såre de heller, de tror jo sikkert på det selv eller noe.
Men DU som stod utenfor butikken, du var teit. Du heter sikkert Nora eller Fiane eller noe sånt. Du og venninnen din gikk inn samtidig med meg, og dere gikk rett forbi appelsinene med et hånlig blikk (de kommer vel fra Israel eller noe de da..) (det gjør forsåvidt halve resten av butikken også). Jeg stod ved siden av dere når dere diskuterte melk. Ja, melk. Og du har sikkert et poeng i at det er "ren utnyttelse av en uskyldig ku" å tappe melken av den og selge den på butikken. Det var en utrolig teit ting å si, og det førte bare til én ting: Nemlig at jeg av prinsipp måtte kremte meg forbi dere og ta 3 liter melk oppi handlekurven min. Til tross for at jeg kjøpte melk i går, og jeg drikker ikke SÅ mye melk. Nå har jeg 4 liter i kjøleskapet, og innen de alle er gått ut på dato har jeg kanskje drukket én og en halv. Kanskje. Så takk for det. Og kuen takker deg også, nå har hun blitt tvangstappet av 2 liter melk som bare går rett i sluket hos meg. Tenk hvor mye "psykisk smerte", som du kalte det, hun nå unødvendig har blitt utsatt for. Det er din feil.
Men så var det jo øl jeg egentlig skulle ha på butikken. Og jammen stod dere ikke der også. Du skulle tydeligvis bare ha 2 øl. Kunne du ikke heller bare tatt ut to øl fra en seks-pakning, i stedet for å ta ut 4 og ta med deg to øl og masse papp? Alle andre mennesker i hele verden ville gjort det. Men ikke du i fretex-klærne dine.
Nå er jeg nesten litt provosert, men jeg ser fortsatt humoren i hvor teite dere er. Så jeg går til kassen, uten å tenke så mye på det. Men, siden jeg måtte vente til du hadde plukket ut dine 6 minus 4 øl (som du forøvrig brukte sikkert 2 minutter på) før jeg kunne bruke ca 1 sekund på å legge 12 øl i min handlekurv, kom jeg selvsagt bak deg i køen. Mellom oss stod det en annen fyr.
Det hindret ikke at jeg måtte høre på at du kritiserte den stakkars butikkdamen for at de ikke hadde godt nok vegetar-utvalg i varmmat-disken. Og jeg hørte også at du poengterte at hun var solidarisk ansvarlig for at Coop ikke brukte gjenvinnbare plastposer. Og, beklager, men når butikkdamen så, litt sarkastisk spurte deg, om du skulle ha pose - og du ble så paff at du ikke en gang klarte å svare - da lo jeg litt. Butikkdamen hørte det, og hun smilte hun også :)
Helt frem til nå har jeg tenkt at "vi er alle forskjellige og har ulike meninger om ting". Og det er jo en bra ting, jeg respekterer det jeg og hadde helst sett at du respekterer at jeg _driter_ i Palestina. Men det gjør du vel neppe..
Men, prikken på i'en var når det viste seg at mine varer ble samlet opp i samme "del" av kassen som dine. Den til venstre, symbolsk nok. Og nå skal jeg lære deg en ting:
Det er VANLIG høflighet på butikken at du faktisk tar varene dine BORT fra kassen, og NED i en pose eller noe annet høvelig som kan oppbevare varer. Man står IKKE i 5 minutter og PRATER med venninnen sin, mens varene bare ligger der og lager kø og problemer for alle andre.
Når jeg hadde stått der i noen minutter og ventet på deg, mistet jeg litt tålmodigheten. Jeg innrømmer det. Det var derfor jeg spurte deg, høflig, om du kunne få fingeren din ut slik at jeg kunne få varene mine. De var allerede begynt å blande seg med neste kundes varer nemlig. Men det fikk du kanskje ikke med deg i din travle samtale. Jeg hadde fortsatt ingen fordommer mot deg og din væremåte. Men når du svarer at "jeg har like stor rett som alle andre individer til å oppholde meg her, jeg har faktisk BETALT for varene mine jeg også, eller tror du kanskje ikke det?"
Da, kjære ubrukelige menneske. Unnskyld, individ, da klarte jeg ikke mer. Det var derfor jeg spurte deg om det hadde rablet for deg. Da ble du litt fornærmet, men det driter jeg i.
Du er sløsing av oksygen, og jeg håper jeg aldri treffer deg mer i hele mitt liv.
Jeg begynner å se verdien av blogging, og føler meg bedre allerede :)
torsdag 9. mars 2006
Er det bare å begynne nå eller...?
Vel. Det har blitt en populær ting! Blogging altså. Før har blogging vært litt sånn som å være på TV. Man vet om mange som er det, men man er det jo ikke selv. Og man har vel heller ikke noe sterkt ønske om å være det.
En annen ting jeg forbinder med blogging er at det var litt in å være anonym en stund. Hvis man skrev de rette tingene, og var sånn passe kryptisk, oppstod det plutselig rykter om at det egentlig var Madonna eller Bill Clinton som var forfatteren.
Men NÅ er det plutselig blitt vanlig å eie en blogg. Så derfor: Dette er min første posting i min splitter nye blogg. Jeg er ingen kjendis, så Gudene må vite hvem som kommer til å ha interesse av dette :)
Akkurat nå er klokken halv syv på kvelden, og jeg er fortsatt på lesesalen. Finn 1 feil. I dag tidlig skulle jeg på skolen kl 09, våknet kl 11.15 og stod opp rundt kl 12.00. Så dagen begynte dårlig, eller bra alt etter som. Da tenkte i alle fall jeg at det var greit å sitte litt utover kvelden i stedet. Men nå er jeg lei, og sulten. Jeg har nå brukt over 3 timer på å tolke mine egne kryptiske notater fra sist forsøk på lab'en. Jeg har vel bare delvis lykkes med å gjøre akkurat det. Memo to myself: Må lære å ta bedre notater. Er på tide - har jobbet på lab i snart 4 år.
Bortenfor meg sitter Audun, han gjør faktisk noe fornuftig ser det ut som. Imponert. Siden jeg sitter og skriver på PC'en tror sikkert han at jeg gjør noe fornuftig også. Så feil kan man ta :) Han har vært her siden i dag tidlig, det er mer enn jeg har vært. Vi er visst alle noen gode nerder.. Men siden det er torsdag, og vi bor i Bergen, er det snart på tide å bevege seg til Klar Bar og gjøre litt skam på oss selv. Igjen. Må bare ha noe mat først kjenner jeg. Har ikke spist siden frokost! Eller lunch eller hva det nå enn er når man spiser frokost klokka 12.
Jeg merker at jeg har litt problemer med å komme inn i blogger-tankegangen. Hva den enn måtte gå ut på. Jeg regner med at trikset er å bare skrive uten å tenke så mye på HVA man skriver? Det kommer vel etter hvert.
Nå kommer Henrik for å diskutere viktige ting (not), så da er det vel på tide å runde av. Så kanskje jeg etter hvert kommer litt mer inn i ting, og kan virkelig begynne å avsløre artige detaljer fra mitt artige liv :)
Ha en glimrende dag!
En annen ting jeg forbinder med blogging er at det var litt in å være anonym en stund. Hvis man skrev de rette tingene, og var sånn passe kryptisk, oppstod det plutselig rykter om at det egentlig var Madonna eller Bill Clinton som var forfatteren.
Men NÅ er det plutselig blitt vanlig å eie en blogg. Så derfor: Dette er min første posting i min splitter nye blogg. Jeg er ingen kjendis, så Gudene må vite hvem som kommer til å ha interesse av dette :)
Akkurat nå er klokken halv syv på kvelden, og jeg er fortsatt på lesesalen. Finn 1 feil. I dag tidlig skulle jeg på skolen kl 09, våknet kl 11.15 og stod opp rundt kl 12.00. Så dagen begynte dårlig, eller bra alt etter som. Da tenkte i alle fall jeg at det var greit å sitte litt utover kvelden i stedet. Men nå er jeg lei, og sulten. Jeg har nå brukt over 3 timer på å tolke mine egne kryptiske notater fra sist forsøk på lab'en. Jeg har vel bare delvis lykkes med å gjøre akkurat det. Memo to myself: Må lære å ta bedre notater. Er på tide - har jobbet på lab i snart 4 år.
Bortenfor meg sitter Audun, han gjør faktisk noe fornuftig ser det ut som. Imponert. Siden jeg sitter og skriver på PC'en tror sikkert han at jeg gjør noe fornuftig også. Så feil kan man ta :) Han har vært her siden i dag tidlig, det er mer enn jeg har vært. Vi er visst alle noen gode nerder.. Men siden det er torsdag, og vi bor i Bergen, er det snart på tide å bevege seg til Klar Bar og gjøre litt skam på oss selv. Igjen. Må bare ha noe mat først kjenner jeg. Har ikke spist siden frokost! Eller lunch eller hva det nå enn er når man spiser frokost klokka 12.
Jeg merker at jeg har litt problemer med å komme inn i blogger-tankegangen. Hva den enn måtte gå ut på. Jeg regner med at trikset er å bare skrive uten å tenke så mye på HVA man skriver? Det kommer vel etter hvert.
Nå kommer Henrik for å diskutere viktige ting (not), så da er det vel på tide å runde av. Så kanskje jeg etter hvert kommer litt mer inn i ting, og kan virkelig begynne å avsløre artige detaljer fra mitt artige liv :)
Ha en glimrende dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
